Endelig! BSG – en av verdens beste serier – nå tilgjengelig (igjen)

Børst støv av VPN-tjenesten* din, frigjør en liten time eller to**, finn fram popkornet og sett deg godt til rette og klikk deg inn hos syfy.com. De har vært så vennlige å legge ut Battlestar Galactica – alle fire sesonger og 75 episoder – gratis fram til 31.07.2020.

Dette er en av tidenes beste serier, og har du som meg savnet å finne den digitalt tilgjengelig siden den gikk på lufta 2004-2009, har vi endelig sjans til gjensyn.

*Serien er bare tilgjengelig for IP-adresser i USA, en udemokratisk og anti-internettsk måte å levere innhold på, men heldigvis finnes det løsninger for slikt. NordVPN har ofte kommet ut på topp i tester.

**Det sier seg selv at 75 episoder vil ta mer enn en time eller to, men selv gode ting bør inntas med måte :)

Noe er råttent i betalingsmodellen til avisene

Har du også plutselig, nesten umerkelig, endt opp med en lang liste med abonnementer? Eller har du kanskje ikke helt oversikten over alle abonnementene som tikker og går? Da er du ikke aleine. I følge en undersøkelse gjort av Minna har nordiske forbrukere i snitt 8-12 abonnementer hver. Det må være en betydelig oppgang bare de siste 10 årene. Tidlig 2000-tall var det fremdeles stort sett strøm, internett, mobil, kanskje TV og kanskje papiravis man abonnerte på. -Her er det litt artig å merke seg at «abonnement» var brukt om tjenester som må betegnes som mer eller mindre nødvendig infrastruktur, det er gjerne ikke tilfelle for alt vi har av abonnement i dag. Hva skjedde?

Det er åpenbart lønnsomt med en abonnementsmodell; tjenesteleverandøren sikrer seg en forutsigbar inntekt, kanskje til og med en relativt høy andel passive kunder som jo vil si høyere fortjeneste pr. levert tjeneste/produkt. Dette siste har gjerne treningssenterne hatt den tvilsomme æren å få mye omtalte rundt: alle de av oss som rundt nyttårstider bestemmer oss for at i år skal jeg trene både fast og ofte. Men løftene vi til stadighet gir oss selv er de som oftest brytes, derav begrepet livsløgn hvor idealismen får brynt seg mot realismen.

Et abonnement kan absolutt være et attraktivt kjøps- og betalingsalternativ dersom du vurderer kostnaden å stå i forhold til leveransen, og det fordrer gjerne at leveransen er noe du jevnlig forbruker.

Så til puddingen i denne historien: avisene

Er det ikke litt fiffig å gi seg hen til fast ukentlig/månedlig/årlig betaling for å bli pådyttet målrettet annonsering, adferdssporing og analyse? Vi tror kanskje vi betaler kun med penger for å få tilgang til innhold produsert av avisene, mens vi i realiteten både betaler med kroner og med data om oss selv. -Vi blir passivt og mot bedre viten produktifisert. Hadde innholdet bare vært gratis tilgjengelig, gjerne bak innlogging, hadde det vært kjent landskap. Vi har jo siden Facebooks inntreden i verden til stadighet blitt påminnet paradigmet «hvis du ikke betaler for det, så er det du som er produktet.» Men å betale for å bli et produkt..?

Det er (for meg) fullstendig uaktuelt å abonnere på digitale avisabonnement av overnevnte grunner, men også fordi det heldigvis finnes aviser også i Norge som produserer eget og dermed ulikt og interessant innhold, hvilket igjen ville tilsi at jeg gjerne ikke ville nøye med meg ett abonnement. -Å betale 2-300 kroner i måneden for tre-fire aviser er jeg ikke villig til, spesielt ikke hensyntatt den reklame- og markedsrettede finansieringsmodellen hvor jeg som kunde blir produktifisert. Å betale to-tre kroner pr. artikkel jeg skulle ha lyst til å lese ville jeg derimot gjort glatt; uten behov for brukerkonto selvsagt. Si jeg kjøper tilgang til 10 artikler pr. dag året gjennom så ville det kunne gi en fin slant i kassa til mediehusene, samtidig som jeg ville slippe rimeligere fra det enn å holde tre-fire abonnement, samtidig som jeg fikk lest det jeg ville.

Avisene vil ha oss til å betale, det er rett og rimelig, men modellen bør legges om. Gi meg anledning til å betale pr. artikkel og ton samtidig ned bruken av informasjonskapsler og sporing til det aller nødvendigste; å ta i mot betalingen.

Jeg representerer nok ikke en gjennomsnittlig aviskonsument, men det er lite sannsynlig at jeg representerer en potensiell kundegruppe helt for meg selv. Og den ene forretningsmodellen trenger ikke slå ut den andre. Sånn som det står nå unnlater avisene å sikre seg inntekt de ellers kunne fått.

Aftenposten har i disse tider en kampanje som lokker med avisen i 5 uker for 5 kroner. Selsamme avis hadde en fin artikkel om alle app-abonnementene vi gjerne plutselig har samlet opp hvor journalisten uttalte: «Det er dumt å betale for tjenester man ikke bruker. Gratis prøveperioder har en lei tendens til å gli over i betalingsabonnement, og nærmest ubemerket trekke penger fra konto en gang i måneden eller året. Små beløp som samlet kan utgjøre hundrelapper i måneden.» -Eller som i tilfellet med Aftenposten, nesten kr 3.000 i året etter endt “prøveperiode”.

Synes du abonnementsmodellen til avisene er a-okay? Vi har vel strengt tatt bare to valg slik det står her og nu; enten abonnere eller la være. Er du likevel interessert i begrense spioneringa og analyseringa? Ta en titt på innlegget Når internett spionerer på deg. Er du lei av å forholde deg til masende reklamer, annonser og innpåsliten bruk av store skrifttyper og masende farger? Ta en titt på innlegget Hvorfor bruker ikke flere RSS?

Foto: Rishabh Sharma on Unsplash

Turer i Søgne

Den siste måneden har de gamle innleggene om turer i Søgne fått et kraftig oppsving i antall visninger. Kanskje har det sammenheng med det flotte været vi har hatt denne våren, eller kanskje er det som følge av koronaviruset. For mange av oss byr naturen på kjærkommen avkobling, og sollys, frisk luft og bevegelse er ikke mindre viktig nå.

De mest populære turmålene i Søgne, basert på det fåtall innlegg jeg har er:

  1. Amfenesvarden
  2. Lindåsen
  3. Donevann

Merk: ingen av innleggene er tradisjonelle tur- eller rutebeskrivelser, men gir heller et skråblikk på erfaringa og opplevelsen det var for en nytilflytta å oppleve Søgnenaturen for første gang. En kar som kan mer om Søgne, og mer om turmulighetene der, er Jostein Andreassen som da også har skrevet flere bøker om både det ene og det andre, der i blant turer i Søgne.

Mye kan ha endret seg siden vi bodde i Søgne, og siden sist jeg gikk tur der (nå mer enn 7-8 år siden sist), men er det fortsatt som den gang er det ikke alle stier som er like godt merket. Det vil også si at det kanskje er duket for spennende oppdagelsesferder i terreng hvor trengselen ikke er for stor.

Ferdes du til populære områder som Kvernhusvannet eller Helleviga og Romsviga vet vi alle hvordan vi skal te oss i disse dager: høflig og vennlig samtidig som i følge FHIs råd ikke samles i grupper større enn fem personer og ellers holder avstand til andre enn de man til vanlig bor sammen med.

En anbefaling på tampen: ta veien fra Berge til Roligheda, eller sving innom Bydeborgen på vei rundt Tjomsevannet.

God tur -og god påske!

PS! Det er selvfølgelig ikke bare i Søgne det finnes mange og flotte turområder, du har garantert flere områder i nærheten av deg, og på ut.no finner du mange løyper og forslag. Lyst til å dele dine favoritt turer? Legg igjen en kommentar :)

Endring

I møte med endring og forandring finnes det to arketyper: de som motvillig lar seg tilpasse og de som aktivt deltar i prosessen. Det blir som i liknelsen om de to løperne. -Det var to løpere som begge daglig løp på stien mellom sine to respektive landsbyer. Stien var godt opptråkket og velkjent. En dag begge løperne var samlet i landsbyen lengst mot øst, forsvant både stien og landsbyen i vest. Løperen som holdt sin daglige rutine mest kjærkommen så med skepsis på den andre løperens iver etter å gjøre oppdagelser av nye stier og landsbyer, for var det i det hele tatt noen garanti for at så fantes? Og der hvor sistnevnte løp både raskt og langt og stadig gjorde seg nye opplevelser og nye oppdagelser gikk det seinere med han som holdt det kjente så høyt. Han fra landsbyen i øst tok seg med flid og dyd møysommelig fram i det nye terrenget, men da stiene som blei til fremdeles var nye og røffe krevde de fottøy han ikke var kjent med og helst ikke ville prøve. Det fikk heller ta den tida det krevde. Den aktive løperen fra vest gikk på snørra og fikk noen skrubbsår rett som det var, men i de langt fleste tilfellene kunne støvet børstes av og sårene leges. At han attpåtil fikk oppleve soloppgang og solnedgang fra landsbyene som var de nærmest ga han glede og lyst til å lære også nye løpere å finne mening utenfor den mest oppgåtte sti.

All ære til de som våger

-å gjøre ting på en annerledes måte.

Takk til virksomhetsledere, bedriftseiere og myndighetspersoner som våger å se at de ansette er ikke en ensartet masse. Takk til de som i praksis tilrettelegger for ansatte med ulik tilnærming til arbeidslivet, som lar ens ansatte få trene (og hvile) i arbeidstida og som tenker alternativt når det kommer til å belønne miljøvennlig transport til og fra arbeid. Takk til de som tilrettelegger for småbarnsforeldre og de som har omsorgstrengende personer i sin nærmeste krets. Takk til de som tar etikk, bærekraft, fjern- og nærmiljø og klima på alvor. Takk til alle de som ikke lar det å drive butikk gå på bekostning av verken den verdenen vi lever i, eller den verden vi bygger for våre etterkommere.

Takk til de kollegaer, venner, familiemedlemmer, kamerater og medmennesker som gjennom sitt virke og sitt levevis gjør at verden oppleves å ha framtidshåp.

Må dere få leve lenge i landet og må jeg få gå i deres fotspor.

Vær tro mot deg selv

Er du en av de som tar alle mulige forbehold i møte med viderverdighetene livet byr på? En av de som har problemer med å bestemme seg for hva som skal bli ditt neste steg, og om du i møte med valgene på din vei skal lande på et «ja» eller et «nei»?

Ikke bli en levende død.

Vær bevisst dine muligheter og bestem deg for hvem du ønsker være. Med en klar forestilling om hvem du er som person, hva som utgjøre kjernen av din personlighet, din integritet og ditt vesen, ja, da vil jeg påstå at spørsmålet dreier fra hva hvis? til hva nå?. Når du legger bort forbeholdet og tvilen og inviterer til handling, da kommer svarene mange ganger lett(ere).

Ikke bli din egen verste fiende. Jobb for å nå målene dine, kjemp for det du tror på. Våg å gå på nederlag, våg å feile. Det er nå du står i livets arena, og vi har bare fra i dag til dagen vi dør til å handle, til å gjennomleve nederlag og å smake på seire.

It is not the critic who counts; not the man who points out how the strong man stumbles, or where the doer of deeds could have done them better. The credit belongs to the man who is actually in the arena, whose face is marred by dust and sweat and blood; who strives valiantly; who errs, who comes short again and again, because there is no effort without error and shortcoming; but who does actually strive to do the deeds; who knows great enthusiasms, the great devotions; who spends himself in a worthy cause; who at the best knows in the end the triumph of high achievement, and who at the worst, if he fails, at least fails while daring greatly, so that his place shall never be with those cold and timid souls who neither know victory nor defeat.

Theodore Roosevelt

Dagbok, logg, minnebok, journal

Kjært barn, mange navn.

Det skal visstnok være sunt å skrive. Kanskje til og med spesielt sunt å skrive dagbok. Jeg tror det har noe med hele prosessen å gjøre. Det å sette seg ned med bare seg selv, ens egne tanker og et blankt avsnitt -det er noe nærmest ærbødig ved det. En respekt overfor seg selv og det faktum at det du skriver, om enn privat, kanskje én dag vil bli lest av noen andre. Det gir ordene liv. Og betydning. Kanskje er det det nærmeste mange av oss kommer et ettermæle. Og om det ikke gir oss evig liv så kanskje ordene vil la kommende generasjoner kunne bli kjent med oss. Vi som da er forsvunnet. Det er en ganske mektig ting.

En dagbok lar deg også reise i tid mens du fremdeles er i live. Du kan legge igjen beskjeder til ditt fremtidige selv. Og når du når ditt fremtidige selv ligger det kanskje en påminnelse fra fortida det kan være verdt å få med seg. I tillegg til at du antageligvis vil lure på hva ditt ti, tyve, tredve år yngre selv egentlig dreiv på med. Det kan sette her og nuet i perspektiv.

Det skal fryktelig lite til å starte dagboka. Ti-femten minutter de dagene du setter deg ned. Et enkelt notatprogram, en dedikert dagbok app eller den gode, gamle pennen og blokka. -Og hva du skal skrive om? Det vet bare du.

God skriving!

Smil til verden

Hver dag vi våkner har vi ca 16 timer til disposisjon. Hvordan vi bruker tida, er opp til hver og en av oss. En god start kunne være å passe på å smile. Smile til dagen og smile til seg selv. Dernest smile til alle en møter på sin vei. For som det heter i diktet:

Et smil, det smitter,
se, da noen smilte til meg i dag,
smilte også jeg.
Jeg runda hjørnet og noen så mitt glis.
Da han smilte forstod jeg,
smitta kom fra meg!

For alle møter vi får med andre mennesker, etterlater vi litt av oss selv. Vi overfører positive eller negative følelser på andre mennesker i møtene vi har. Når alt som er igjen etter oss til slutt og rest er minnene og følelsene vi har innprentet hos andre, bør vi ikke da anstrenge oss for at de er positive? Sunniva Gylver har om liv og død og glede sagt:

Vi dør litt, hele tiden, helt til vi holder opp med å leve her på jorden, og derfor holder opp med å dø. Men hvis jeg ikke bare gleder meg over mitt eget liv de mange gangene det er mulig, men også gjør livet til noen andre mer fylt av glede – da reiser jeg ikke tomhendt og naken herfra.

Likevel, det er ikke alle stunder vi er ment å skulle smile. Noen ganger er det bare for vanskelig. Da er det helt nødvendig å ha noen å kunne betro seg til. For jeg tror det er visdom også i munnhellet delt glede gir dobbelt glede, og delt sorg gir halv sorg.

Smil når du kan,
en dag vil også du
måtte gråte.

Smilene du gav,
gir deg ei varm hånd
når nøden står for din dør.

Be deliberate

Slow down and enjoy Life. It’s not only the scenery you miss by going too fast – you also miss the sense of where you are going and why.

Eddie Cantor

Eddie, som hadde sitt virke første halvdel av 1900-tallet, hadde tydelig en observasjon om sin samtid som like gjerne kunne vært gitt oss i dag. Det traff i hvert fall meg. Følelsen av å være passasjer i eget liv uten kontroll over verken retning eller fart kan dukke opp i ny og ne.

Tilbake i 2008 hadde jeg et innlegg jeg kalte “Mindre bilkjøring, bedre humør?” hvor jeg gjorde et forsøk på å bruke (humor og) bilkjøring som et eksempel på et hektisk og heseblesende liv. Et liv som til tider suser fort avsted. For noen kanskje litt vel fort: Hørt om ho som kom hjem fra jobb, og fant ut at livet hadde passert?

Det trenger ikke være sånn. Det er vårt valg. Vi kan bestemme oss for å stoppe for å lukte på blomstene, høre på lerka og se på fargespillet. Det er ikke før vi velger å være vårt eget livs arkitekt vi kan forvente å forme det til det vi ønsker. Det er nemlig få ting som gjør seg selv, ikke engang langsom mat.

Unngå personlig finanskrise

Renta er på vei opp og boliglånet blir dyrere. Med mindre du øker inntektene tilsvarende betyr det mindre penger til andre ting. Hvilke utgifter kan du redusere?

Tusenlapper i måneden

Bankene er pålagt å beregne at vi skal tåle en renteoppgang på 5 prosent før de gir oss lån. DNB har et regneeksempel for en familie med to barn og lån på 4,5 millioner hvor en renteoppgang på 5% ville bety 13 000 kroner i økte boutgifter – per måned. Heldigvis er det ingen indikatorer på at renta går opp med 5% over natta, men selv 1% ville i eksempelet til DNB bety 2 340 kroner per måned i økte boutgifter (eller 28 000 i året).

Har du budsjett har du oversikt

Kanskje har du til og med allerede tatt høyde for at du skal tåle en renteoppgang, om ikke på de nevnte 5 prosent, så kanskje en prosent eller to. Har du ikke budsjettert inn renteoppgang så vil budsjettet likevel kunne hjelpe deg til å bestemme deg for hvilke andre utgifter som må reduseres for å gjøre plass til økte boutgifter. Men budsjettering er jo kjedelig og for spesielt interesserte?

Spiir til din redning

Det finnes sikkert mange gode budsjett- og regnskapsverktøy der ute. Min favoritt er danske Spiir. Spiir vil automatisk kategoriserer alle transaksjoner på alle konti du ønsker inkludere i appen og gir deg løpende oversikt over hvor pengene tar veien. Setter du deg et forbruksmål i en gitt kategori (eksempelvis «sparing») vil Spiir coache deg gjennom måneden på hvordan du ligger an. -Spiir appen er ganske gøy med at den gratulerer deg når du forbruker mindre penger enn du hadde satt som grense, gir deg en vennlig påminnelse når det går over styr og i tillegg quizer deg på forbruk innen tilfeldig valgte kategorier. Ganske nyttig, og av og til ganske lærerikt.

Skjermbilde og illustrasjon som viser Spiir-appen i aksjon.
Fortsett å lese «Unngå personlig finanskrise»