Bi-wiring

Så prøvde jeg meg på bi-wiring; AB2 og BA2.

Morten Harket med Lord var først ut, og som ventet ut fra første test likte jeg AB best -det beste fra to verdener. Den billige kabelen koblet til diskanten sørget for en “dypere” og rundere diskant uten de skarpe S’ene og tynne tonene. Bassen var presis og stram og Harkets stemme var rufsete og ru der den skulle. Da jeg byttet rundt til BA forsvant det mannlige og tidvis litt godslitne fra Harkets stemme, S’ene blei skarpe og en del av diskanten lente seg tilbake og blei puslete. Bassen var ikke lengre like distinkvert, men blei mer grøtete.

Mye av det samme gjaldt for Norah Jones med Sinkin’ Soon; med AB kom den litt mørke jazzstemmen smygende mot meg og forførte meg aldri så lite. Et raskt bytte til BA og jeg klarte plutselig ikke bestemme meg! Stemmen hørte ikke lengre hjemme i en mørk krok i en røykfullt jazzbule, men stod i mot meg som fra en sangerinne fremst på scenegulvet. -Jeg vet ikke hvor Norah først og fremst opptrer, bak i den røykfullte jazzbula eller på en lys og trivelig scene, men her likte jeg BA best -til tross for at jeg ikke lengre kunne skille basstonene fra hverandre (men på denne låta var den likevel heller ikke en “grøt” som i Lord).

Tredje artist ut var Eva Cassidy med People Get Ready. BA plasserte nærmest Eva i fanget på meg og gav slettes ikke et dårlig resultat, men da jeg koblet tilbake til AB og Eva riktignok trakk seg noe tilbake på scenen forsvant likevel samtidig følelsen av at ho sang under et blikktak. Stemmen fikk definitivt mer karakter selv om ho den også blei mer avdempa; stemmen var litt mørkere, mer sår og lidenskapelig. Diskanten, spesielt avspeilet ved metallskivene trommisen slår på, var ikke like prangende og spinkle, og elgitarsoloen ca halvannet minutt inn i sangen overdøvde ikke kassegitaren i bakgrunnen. Da Eva så drr til med “people get ready” rett over 2 minutter inn i sangen reiste håra seg og jeg blei omsluttes som av varmt vann. Herlig!

AB2 slår BA2 samlet sett på disse tre sangene. Jeg har bestemt meg for å kjøre denne komboen en stund for å se om den begynner å tære på meg, eller om den glir glatt under huden for å virke som balsam for sjelen. -Før jeg ryddet opp etter testen måtte jeg likevel prøve AB1 vs AB2 på Lord av Morten Harket; AB2 er mer åpen, har mer rom og mer definisjon, men tilfører samtidig noe av det litt harde og frampå i diskanten som høyttalerkabel B gjør (i diskanten). Vurderingen står likevel – jeg kjører AB2 en stund, så får vi heller snakkes om litt.

Forfatter: André Berg

André skriver om teknologi, digitalisering, samfunn og hverdagsfilisofi. -Litt av hvert, med andre ord.