Lizz Wright står for skivene som pt holder på å slite ut CD-spilleren min.

«Dreaming Wide Awake» er sann balsam og jeg spiller den hver kveld i en mørk og tom stue før jeg kryper til køys. Åpningssporet «A Taste of Honey» med sine lavmælte gitarer og trommer drar med vokalen til Lizz meg forsiktig med inn i en våken drømmetilstand allerede fra start. I «Hit the Ground» går toner og takt opp litt for at jeg ikke skal sovne ved reisas start samtidig som Lizz fremdeles holder stemmen behaglig slepende. «Old Man» drar på med instrumenter, tempo og volum, mens «Wake up, little sparrow» ville sendt meg gråtende til sengs dersom jeg lot den avslutte kvelden.. Tittelsporet «Dreaming Wide Awake» er derimot en av de siste låtene før Lizz takker for seg og er nærmest himmelsk; «Dreaming Wide Awake» -kan du tenke deg noe bedre?

Jeg kjøpte både «Salt» og «The Orchard» i dag; skulle ikke tro det var samme dama på «Salt», og jeg kunne lykkelig konstantere at ho ikke gikk tilbake til start med «The Orchard», men derimot fortsatte den gode lyden fra «Dreaming Wide Awake».

«The Orchard» er adskillig mer livat, oppjazza, groovy og R&B/soul prega enn forgjengeren, men ho har likevel klart å beholde det varme, slepende og tidvis dype preget i stemmen jeg falt for i «Dreaming Wide Awake». Hvor «Dreaming» forblir min siste skive for kvelden, blir «The Orchard» å finne i de små timene før.

Kanskje «Salt» kan finne en plass i bilen. Jeg får gi den en sjanse.