Søgne, paradis for fattigfolk

Tittelen kunne like gjerne vært “Lundeheia”, “Utsikt over Søgne”, “Tur i Lundeheia” eller noe annet liknende. Men flere ting slo meg da vi var på tur i nettopp Lundeheia.

Du skal ikke ha beveget deg mye i Søgne og omegn før du skjønner at Søgne ikke er for fattigfolk. Ta deg en tur utover Langenes, mot Høllen eller et uttall andre kystnære strøk og andre boligområder (eller innom Finn.no) og du skjønner snart at verken hus eller eiendom tilhører nedre prissegment. Flere plasser vil du til og med finne private veibommer og store inngjerdinger bare et lite hakk unna patruljerende vaktbikkjer og skarpladde våpen. Noen av de mest bevokta stedene kan sågar være hytter(!).

Men du trenger (likevel) ikke være rik for å bo i Søgne, det er vi et eksempel på. Vi er kanskje unntaket fra regelen her vi sitter uten hytte, ikke har hus ved sjøen, ikke båt og heller ikke kjører ny bil, fortrinnsvis BMW og/eller SUV selv om jeg innerst inne er viss på at vi ikke er aleine om ikke å ha disse tingene, selv i Søgne.

Da lurer jeg på hva folk gjør og hvor de går når de ikke er ved hytta eller i båten de ikke har? Har de ikke behov for å kose seg utendørs, eller holder de seg bare rundt huset? Jeg mener å huske fra da vi var barn at vi “støtt og stadig” var på utflukter, selv når vi var ved mine foreldres hytte..

Jeg kjøpte meg forleden “Tretti turer i Søgne” av Jostein Andreassen, og var med utgangspunkt i den en tur innom Villeheia. Kidden og jeg var så og si aleine langs stiene i et par timer. -I går gikk hele familien en tur til Lundeheia og Østre Varden, heller ikke da var det andre mennesker å se.

Tidligere i år gikk jeg/vi turer rundt Donevann, langs Langenes, Paradisbukta, Kvernhusvannet og fra Helleviga mot Romsviga – de eneste plassene vi har sett mer enn to personer har vært i Helleviga eller rundt Kvernhusvannet som begge er svært tilrettelagte friluftsområder.

Stien opp fra Lunde var overgrodd om ikke gjengrodd, og det lå trær, busker og annet nedfall flere plasser -noe jeg tar som et tegn på at stien er forholdsvis lite besøkt.

Men noen må likevel driste seg opp her, for “skiltet” som skulle vise vei til varden var snudd i motsatt retning av lokale pøbler.

Gevinsten når vi nådde varden var panoramautsikt over Søgnesletta, kysten og skjærgåden, ja til og med utsikt så langt vest som til TV-masta i Lyngdal/Farsund! -Jeg må tilbake her med fotobag og stativ.

Søgne er et sant paradis og rikt på naturopplevelser selv for fattigfolk. Det er et utall områder i variert terreng som byr på fine turer og naturopplevelser og selv havet og skjærgården er tilgjengelig for alle via f.eks. kajakk. Det forundrer meg derfor at stiene jeg har vandret på så langt er fri for både fattig- og rikfolk, og at områdene jeg så langt har besøkt ikke er bedre ivaretatt.

Jeg skal besøke alle de 30 turene minst en gang i løpet av sommeren, og selv om det er deilig å ha naturen og stiene for seg selv, håper jeg likevel å se at flere av dem er i aktiv bruk. -Det blir så mye lettere å finne fram da..

Skrevet av

André Berg

André skriver om teknologi, digitalisering, samfunn og politikk.