Sykkeltur til Lindåsen -og litt til

Jeg sitter nå med en iskald Brice; årets leskedrikk (som består av en del Bris med lime smak og to deler juice, fortrinnsvis Coop Ananas Juice (som er bedre enn Meierienes)) og skriver på en oppsummering av de siste dagers hendelser.

Sykkeltur til Lindåsen – 04.06.08
For bare en liten time siden snublet jeg inn døra etter en sykkeltur til Lindåsen. Det vil si, delvis sykkeltur og delvis gåtur. Det som begynner som sykkel/traktorvei (avhengig av retning) slutter som en god, gammeldags skogssti uegnet for moderne framkostmidler som sykler. Men desto mer stas var det forsåvidt å komme til topps, bortsett fra at selve utsikten ikke var så spektakulær som den gjerne kunne vært. Selve Lindåsen var nemlig dekket av furuer som langt på vei stod og skjermet for en del av en ellers fantastisk utsikt.


Jeg begynte i “gangretning” fra parkeringsplassen ved Tinntjønn skole, passerte Stitjønn og fulgte ellers stien mot Lindåsen. Jeg brukte cirka tre-kvarter til toppen, men hoppet da av sykkelen i de verste motbakkene og lot den til slutt ligge i grøfta hvorpå rask gange tok over. Alt i alt skulle det derfor være mulig å “gjøre den unna” på ikke mer en halvannen time med retur om Hellersdalen. Men jeg vil ikke anbefale å gå mot klokka med mindre det skulle være kun for treningensskyld, eller dersom du som meg prøver å rekke hjem “i tide”. Turen er verdt si tid.

Tinntjønnløypa-Stitjønn og motorisert ferdsel
En liten kommentar til turen: Jeg reagerte på den vanvittige breie veien som på kartet gjengitt i FritidsNytt (“Hele Søgnes blad”) var merket som “sykkelsti” den første ganga jeg var her oppe, men tenkte ikke noe mer over det da. Et eller annet sted oppe i Hellersdalen la jeg dengang merke til at det var et skilt som kunngjorde forbud mot både motokjøretøy og hest, og jeg husker jeg godtet meg litt over forbudet mot hest.. -I dag derimot stod det to biler parkert bare et par hundre meter fra Stitjønn og jeg kjente at jeg blei både litt sint, trist og fortvila. Her trodde jeg at jeg var ute i et stykke villmark, om enn sivilisert, og at “perler” som Stitjønn var forbeholdt turgåere og tursyklister, men så finner jeg ut at byrånerne også bare kan surfe opp i dråka sine! Det blei ikke det samme for å si det sånn.

Hellersdalen mot Stitjønn – 30.05.08
Mitt første møte med Tinntjønnløypa og det forgjettede land innafor var fredag 30. mai. Jeg tok turen via Tangvall og et boligfelt jeg ikke husker navnet på, videre over ei bro over E-39 og deretter en breid grusvei innover mot Hellersdalen. Et lite stykke oppi dalen delte veien seg, men da krysset ikke var skiltet med verken det ene eller det andre holdt jeg til høyre.. Det var feil (og jeg skjønte det forholdsvis fort, men lot det stå til lell -jeg var jo på tur!). Jeg passerte grønne enger, et par skur og noen sinnsykt bratte bakker før jeg tilslutt kom til Gloppa og et vann innafor (enten Vranglevannet eller Linnåsvannet).

Der snudde jeg, tok så veien til venstre som jeg først skulle fulgt, men så aldri “Stitjønn” (som var målet mitt for dagen) merket på noen av skilta (jeg fant i dag ut at det kun er merket dersom du ankommer vannet fra motsatt side!) og tok derfor av mot Lunde og Tinntjønn skole bare et par hundre meter før vannet (vet jeg nå).. -Selv om jeg ikke fikk se vannet den dagen (-gikk inn til det dagen derpå og sykla forbi det igjen i dag) var det likevel en fin tur. Jeg så nesten ikke folk (som vi forøvrig heller ikke gjorde dagen derpå eller jeg noe særlig igjen i dag) og kunne kose meg på noen smale og bratte stier på vei ned og ut av skogen.

Skrevet av

André Berg

André skriver om teknologi, digitalisering, samfunn og politikk.