På et middelaldertorg i Italia kler en kvinne seg naken for sin elskede. Og den elskede vet å gjengjelde denne kjærlighetserklæring.
Jeg leste denne boka her forleden på anbefaling av en av de lokale bibliotekarene; «Norges beste roman gjennom tidene» var hans dom. Jeg har ikke lest så mange norske romaner, men den føyer seg definitivt inn i rekken av de bedre.
Kvinnen som kledde seg naken for sin elskede følger en av Vatikanets forskere som gjennom å nøste opp i mysteriet rundt den spesielle rødvinen som nytes blant kardinalene og paven, kommer over historien om et til nå ukjent maleri av «Madonna og barnet». Maleriet drar forskeren vår med på en reise 800 år tilbake i tid, til en historie om renhet, kjærlighet, men også svik og hovmod -tvil og tro.
Jan Wieses språk og fortellerform trollbandt fra start til slutt. -Dette var en bok jeg helst ikke ville legge fra meg.
Boka har med seg et budskap om ydmykhet og storhet.
Anbefales!
