Tre kaffebarer i Kristiansand og deres espresso

Her finner du en uformell test av espressi servert i et utvalg kaffebarer i Kristiansand. Jeg valgte å besøke kaffebarene i – eller rett ved – Markensgate; tre i antallet. -Kaféer, restauranter, bakeri o.l. som i hovedsak serverer mat eller annen drikke var automatisk ekskludert.

Testen blei gjennomført i underkant av 15-20 minutter, og jeg tok ganske enkelt en høyst subjektiv vurdering av innholdet i koppen jeg blei servert på stedet. Ved å smake på tre forskjellige espressi så tett etter hverandre, kom flere forskjeller til overflaten.

Kaffebarene er nevnt i den rekkefølgen jeg besøkte dem.

Cuba Life

Espressoen blei servert i en smal og høy kopp, og både kopp og kaffe var varm. Jeg tør ikke anslå temperatur her, utover at kaffen holdt testens høyeste temperatur, men likevel uten å oppleves som for høy. Cremaen var tykk, fyldig og mørk, med klare tigerstriper. Espressoen, som var av typen Kaffas caffé forte, bar preg av mørk brenningsgrad og fremfor alt en fet og fyldig munnfølelse på grensen til kremet.

Pluss for volum og pluss for en kraftig og fet opplevelse med rein smak. Noe sødmefull, bitter og svakt fruktig. Fin ettersmak. Ingen minus annet enn at den kjentes ut til å være presset en anelse for langt.

Laura’s Coffee Bar

Jeg håper inderlig at den koppen jeg blei servert blei til ved et uhell, og jeg innser nå når jeg skriver dette at jeg burde bedt om en ny der og da. Antagelig kan ikke koppen jeg fikk være representativt for hva de serverer. For likevel å beskrive opplevelsen av kaffen så begynte den med tam aroma og besk smak slik du kun får når kaffen er gammel, fått for mye luft eller om utstyret ikke er reint.

Camillo Bastrup

Kaffen blei servert i omtrent samme type kopp som hos Laura´s og jeg nevner dette fordi temperaturen var omtrent lik hos de to, mens temperaturen hos Cuba Life lå høyere. Dette har antagelig også med rutinene for forvarming å gjøre, samt temperatur på vannet som går gjennom maskinen, men jeg vil heller ikke utelukke en forbindelse til form og fasong på koppen. Smalere kopp vil også gi en opplevelse av tykkere crema for de av oss som ikke gjør seg noe av det, og dermed også et mer “robust” lokk. Nok om det.

Temperaturen på kaffen var litt for lav, og jeg vil anslå rundt 40-50 grader. Cremaen var mørk og jevn, om enn ikke så tykk og kremet som hos Cuba Life. Kaffen, som var Tim Wendelboes kenyianske og mellomamerikanske blanding, er forholdsvis lyst brent og med utpreget fruktighet. Koppen jeg blei servert opplevdes som frisk og sødmefull. Ikke en like fet og kraftig opplevelse som testens første kopp, men heller rundere og mykere. Fin og behagelig ettersmak. Ingen spesielle minus utover litt lav temperatur og litt lavt volum

Skrevet av

André Berg

André skriver om teknologi, digitalisering, samfunn og politikk.