Dette har vært et hett tema blant fotografer på nettet den siste tiden. Igjen får jeg si, for like sikkert som at produsentene lanserer nytt utstyr, kommer klagene på at for mange fotografer i dag bryr seg for mye med utstyret, og for lite med selve fotograferingen. Og kanskje er det noe i det? For noen og enhver? Men antagelig er det også (minst) to sider vedrørende dette temaet..

Når verktøyet er halve jobben

«Å ha funksjonelt verktøy er mer enn halve jobben», sies det. I hvert fall kan man spare både tid, krefter og mye irritasjon om man har det riktige verktøyet til jobben.

Å tro at «det eller det kameraet» gjør oss til bedre fotografer, er bare tull. Men det må samtidig være hevet over enhver tvil at vi kan ha et mål for bildene vi ønsker å lage som samtidig som de stiller krav til oss som fotografer, stiller krav til utstyret som må til for å oppnå dette. For noen vil dette si et mellomformat kamera (6×4, 6×7, 6×9) til hundretusen(vis av) kroner, for andre et storformat kamera og for nok noen andre et «DSLR».

I min «fotokarriere» (og det er ment med særdeles mye humor) har jeg gått fra et Minolta kompaktkamera fra 90-tallet til mitt første digitalkamera i 2003 som var et Fuji FinePix 601 Zoom til nåværende Four Thirds/Micro Four Thirds plattform. Minoltakameraet hadde jeg med i tjukkeste, våteste og villeste Amazonas og FinePixen var også med meg «overalt» – hvorfor? Fordi det var kompakt (og det ikke hadde en prislapp tilnærmet en bruktbil). Jeg oppgraderte til et Olympus E-300 i 2005 og i dag har jeg et Olympus E-30 produsert i 2008. Begge disse kameraene er både godt og mye brukt, og jeg har hatt de med meg stort sett overalt, men stadig oftere blir kameraet lagt igjen hjemme grunnet størrelse og vekt. Av den grunn vurderer jeg nå å bytte til et splittert nytt kamera, Olympus’ OM-D E-M5 (og under følger begrunnelse for valget).

Alternativene

Jeg kunne vurdert «Fujifilm X-Pro1», men aldri «Nikon D800» for å nevne andre nye kameraer det snakkes om i dag. -Hvorfor?

For å ta for meg «full frame» kameraene først, her representert ved D800: Det blir for stort. Jeg ønsker et system som er så portabelt som mulig. Det betyr smått og lett, og full frame kameraene er ikke det. Både Canon Mark MD5 MkIII eller-hva-det-heter og Nikon D800 veier over 1,1kg med et 24mm objektiv – mot 0,5kg for et speilløst systemkamera med et 12mm objektiv. I tillegg er førstnevnte over 3 ganger så store i ytre mål.

X-Pro1 (og andre APS-C systemkameraer for den saksskyld) er tiltalende nok (-Fujifilm X100 er jo også flere yrkesfotografers førstevalg blant «kompaktene» og sier antagelig litt om hva X-Pro1 må leve opp til), men gir for lite «bang for the buck» i forhold til E-M5. -Her tar ikke jeg bare høyde for veiledende priser for å kjøpe seg inn i et gitt system, men også det faktum at jeg allerede har meget god Zuiko Digital optikk.

Olympus’ PEN-kameraer har siden lanseringen i 2009 fristet, men ikke overbevist som erstatningshus for mitt E-30. E-M5 gjør det.

Avgjørende faktorer for mitt valg av verktøy

Ved oppgraderingen fra E-300 til E-510 i 2007 gikk vurderingen som dette (og dette). Ved oppgraderingen fra E-510 til E-30 stadfestet jeg bare at det kom til å skje.

«Svakheter» jeg ønsker forbedret når E-30 byttes ut er:

  • E-30 er akkurat for stort; jeg ønsker noe som er mindre og lettere
  • Bedre ytelse og mindre støy på høyere ISO verdier. ISO 800 kan brukes på E-30, men jeg vil helst ikke over…

Og det var visst det. Andre ting jeg vil sette pris på er:

  • Høyere oppløsning = større utskrifter
  • «Større dynamisk omfang»
  • Raskere autofokus (da riktignok med mFT objektiver)

God ytelse på høy ISO er alltid en fordel når man driver og tar bilder av mennesker utenfor studio, og et krav ved fotografering innendørs. Rask og treffsikker autofokus er et særdeles bra hjelpemiddel. Relativt høy oppløsning både i sensoren, men ikke minst i objektivene er selvsagt også alltid ønskelig. Utskrifter i 70x50cm og 100x70cm begynner å bli et minimums krav, og at utstyret er lite og lett er et pluss for meg både på jobb og privat. -Verktøyet jeg bruker må møte disse tekniske kravene. Resten er opp til meg som fotograf.

Hvor står du? -Står utstyrsmanien i veien for at du lager bilder? Når du så vurderer utstyr, hva er kriteriene dine?

Annen lesing:

– Blogginnlegg fra 2008 – Hvor nå?
– Wrotniaks kommentar om utviklingen innen speilløse systemer i hans artikkel om PEN E-P1 (artikkel fra 2009)
– Artikkel fra foto.no tittulert «Eksponering til raw – en metodisk tilnærming»