Huset i skogen

Veien mot nytt hus

Vår første bolig var en nyoppført leilighet på 50 kvadratmeter med ett soverom. Leiligheten var helt topp og hadde et hav av plass for to nygifte. Da første baby dukket opp startet i midlertidig jakten etter neste hjem. Vi “oppgraderte” til enebolig og fikk tilgang til to soverom og adskilt kjøkken. Vi hadde det som tre små plommer i samme egg i ei god årrekke før familien økte med ytterligere et medlem. Veien videre til det som nå er vårt hjem kom som en konsekvens av en tilforlatelig tilfeldighet..

Ei vakker pinsehelg for litt siden ferierte vi i barndomshjemmet til kona, et hus på et lite skogbruk. Været var fint og liv sydet i skogene rundt huset. Våryre bestemte vi oss siste feriedagen for å spørre om å få låne huset et år. -Det skal sies at vi på dette tidspunktet hadde sett oss ut ei potensiell tomt vi drømte om å bygge på. Og hva kunne være bedre enn å prøve bo området før videre planer skulle legges?

Gården omtales i gamle kilder første gang i forbindelse med at rydningsmann Jakob Olsen var bruker på gården i 1647. Den har siden 1800 vært i familiens eie.

Hus eller hytte? Planene om å bygge tar form

Kona hadde lenge hatt en lengsel etter å flytte tilbake til skogen, til muligheten for å dyrke litt av vår egen mat og kanskje holde dyr av noe slag. Om jeg ikke delte helt den samme drømmen om matdyrking og husdyrhold kunne jeg fint forenes med tanken på å bo landlig. Men om det skulle bli noe av byggeplanene, var det da hytte eller hus som var fornuftig?

På tide med et par ord om beliggenhet: skogbruket ligger 20 minutters kjøretur nord for Kristiansand med 7 minutter til skole og matbutikk og 2 minutter til nærmeste nabo. Ikke verst sentralt, men samtidig isolert, for et nabolag hvor ungene kunne finne lekekamerater rett utenfor døra ville vi ikke få..

Befaring på tomta

Vi trengte ikke tenke lenge. Ikke bare trivdes store og små umiddelbart der inne i skogen, men en vurdering av økonomi og tid utelukket å bruke drømmetomta til hytte. -Så skulle vi altså bygge hus!

En tomt blir til

Kristiansand kommune helte rimelig raskt kaldt vann på vår glødende iver ved å gå i mot adskillelse av tomt. Det lille bruket opp i skogen var i kommunens kart merket som LNF-område, og selv om vi hadde gjort oss flid med å legge både adkomst og hustomt utenfor hva som hadde vært eller kunne bli dyrket mark måtte teknisk avdeling protestere. Med god hjelp av sakkyndige mennesker og veldokumenterte miljø- og bruksavklaringer kunne vi likevel motta skjøte på vårt lille stykke land et lite år etter at prosessen startet.

Ferdighus eller arkitekttegnet hus?

Som tidligere nevnt var huset på et tidspunkt også forestilt som hytte, og da husplanene gikk videre var det sterkt inspirert av hyttearkitektur. Marianne Borge (Woody), Narud Stokke Viig Arkitekter (Vikinghytters Blåtann-serie), Ole Petter Wullum (Langhus-hyttene), Marko Huttunen, Tommie Wilhelmsen m.fl. hadde alle inspirert med sine moderne og samtidig nøkterne og plasseffektive hytter.

Våren 2014 sendte vi en forespørsel om å få tegnet hus til flere lokale arkitekter. Vi hadde som premiss at arkitekten måtte ha miljøfokus, være nytenkende og i stand til å se våre ønsker og behov. Det første møtet ble med et arkitektfellesskapet som blant annet sier dette om seg selv:

(Vi) satser på miljørettede løsninger i prosjektering og planlegging. Vi er opptatt av naturlige og holdbare materialer i vår arkitektur.

Avtalen med Trollvegg ble inngått etter første møte og vi kunne ikke blitt mer fornøyd!

Trollvegg bisto med flere utkast, solstudie og utfreset modell av hus og tomt i arbeidet mot endelige tegninger. Vi opplevde arkitektene Haavard Tveito og Erick Allende Thomas som lydhøre for våre ønsker samtidig som de gjennom særdeles samvittighetsfull oppfølgning tilførte huset detaljer og overblikk vi knapt kunne håpet på.

Prosjektering og valg av entreprenør

Vi lurte en stund på hvor stor egeninnsats vi realistisk kunne legge i oppføringen av huset, men da hustegningene var ferdige viste det seg at vi plutselig ventet baby. Denne overraskelsen spikret valget om å benytte seg av et byggfirma som kunne stå for en totalentreprise av nøkkelferdig hus, og etter en kort anbudsrunde valgte vi Vef AS ved Hans-Olav Wetrhus.

Vi hadde i utgangspunktet et relativt strengt budsjett for hele prosjektet, men stor takk til Hans-Olav som hjalp oss med prioriteringer knyttet til materialvalg og enkelte detaljeringer. I rundene fram til signert avtale oppfattet vi Vef som lydhøre, imøtekommende, reale og trygge på lik linje med tilsvarende opplevelser hos Trollvegg. Vi har i det store og det hele opplevd og følt på en god tone og imøtekommenhet blant alle parter som var med å realisere hjemmet vårt, og det fremstår den dag i dag som en forutsetning for et vel gjennomført prosjekt.

Huset reiser seg

Alle avtaler var signert og i havn høsten 2014. Våren 2015 var igangsettelsestillatelse gitt og i mars startet tomtearbeidene, inkludert framføring av vei og utsprenging av tomt. Siden dette er noe utenfor allfarvei måtte vi også bore brønn, strekke strømkabel til nærmeste trafo og etablere renseanlegg.

Betongsålen ble støpt i mai og allerede innen juni var vegger og tak reist.

Vi hadde gjort et par utradisjonelle valg, der i blant å kle hele huset inkludert tak med malmfuru. Innvendig valgte vi furu på gulvene og bjørkefinér på alle ytterveggene samt i taket. Spesielt valget av finér var nok et brysomt valg for snekkerne, ikke minst når det kom til den delen av huset hvor vi har 7m under taket, men de klarte jobben på mesterlig vis.

Et kjøkken for hele familien

Som småbarnsfamilie ønsket vi oss et allrom hvor store og små kunne være sammen gjennom lek og arbeid. Erfaringene våre med barn i tidlig skole- og barnehagealder tilsa at mellom jobb og fritidsaktiviteter i en travel hverdag så brukte vi mye tid på kjøkkenet. Leksene på ble gjort rundt kjøkkenbordet og leken på kjøkkengulvet for ikke å glemme bort alle måltidene. Ønsket om et funksjonelt allrom med stor takhøyde var den viktigste føringen vi la for arkitektene. Arkitektene kom tidlig opp med en planløsning med et luftig og allsidig kjøkken som i tillegg hadde store vindusflater og gjennomgående lys i alle himmelretningene. Det var perfekt!

Perspektiv av innredning slik arkitekt Erick Thomas Allende (tha-arkitekter.no) så det for seg.

Planløsningen for øvrig balanserer ønsket om samvær uten nødvendigvis å være sammen. Dette er oppnådd med bruk av en luftig mesanin og store skyvedører mellom rom og de forskjellige sonene.

Energieffektivisering og inneklima

Det var viktig for oss å kunne fyre med ved med tanke på at vi har utømmelig tilgang i skogene rett utenfor døra så vi valgte en stor vedovn og et overdimensjonert ventilasjonsanlegg for å hjelpe distribuere varmen ved fyring. Vi har ingen annen sentral varmekilde, men et par panelovner som tennes av en smarttermostat når det er på det kaldeste vinterstid.

Til lyskilder har vi ikke brukt spotter som har vært populært i all oppføring av nybygg de siste tiårene, men brukt en god blanding av tak-, vegg- og gulvlamper utstyrt med såkalte smarte LED-pærer.

“Smarthus”

Huset rapporterer på lydnivå, fukt og temperatur alle dager, hele døgnet, innvending som ute og sensorene kan brukes til å utløse en hel rekke varsler eller automatisk skru av/på andre løsninger. Om røykvarslerne oppdager røyk nattestid og alarmen uler vil for eksempel også alle lysene skru seg på for at vi lettere kan finne veien ut. (Er vi ikke hjemme får vi et varsel på telefonen og kan undersøke via kamera hva som skjer.) Om temperaturen har falt under null grader nattestid vil lyset i vindfanget bli blått for å gi en visuell indikator på at det kan være greitt å kle seg litt ekstra og kjøre forsiktig. Når det blir stille i huset på kvelden og om vi har glemt skru av lysene før vi la oss ordner smarthuset det. Må små eller store stå opp for nattlige ærend dimmes lyset mellom soverom og bad forsiktig opp.

I stedet for å forsøke illustrere såkalt smarthusteknologi går vi for et bilde som viser huset nattestid med stjernehimmelen over seg :)

Smarthuset byr på strømstyring, sikkerhet og bekvemmelighet vi ikke hadde hatt uten. -Kan varmt anbefale å tenke på smarthusteknologi om du går med bygge- eller oppussingsplaner.

Bygge for å bo

Vi har bygd for å bo. Ungene våre er åttende generasjon på bruket og vi håper plassen vil være et hjem også for åtte nye slektsledd. Minst.

Men med “å bygge for å bo” mener vi også at vi med god samvittighet har kunnet gjøre valg vi er komfortable med. Det ligger ikke i korta at huset skal ut på boligmarkedet og som sådan har vi begitt oss ut på et livslangt prosjekt med å forme hus og plass etter våre ønsker. Og så tar vi tida til hjelp. Vi bor oss gjennom sesongene for å oppleve hvordan vær og vind farer fram før hage og uteområder formes.

Så håper vi til sist at vi bygger noe bra, en plass og et krypinn hvor vi kan leve på parti med naturen og våre nærmeste.

Skrevet av