Når Internett spionerer på deg

Så sant du er tilkoblet nettet vil programmer på datamaskina di gjøre oppkoblinger mot andre datamaskiner der ute i verden. Dette helt uavhengig av om du aktivt bruker nettet eller ei. Operativsystemet har mange prosesser som gjør oppkoblinger for ting som å stille klokka, utføre GPS sporing, synkronisere mot skya, sjekke for oppdateringer også videre. Andre programmer kan tenkes å gjøre oppkobling mot nettet for å se etter nye versjoner, kontrollere lisensen eller liknende.

Jeg bestemte meg for å sjekke hvor mange oppkoblinger programmene på datamaskina ville gjøre i løpet av ei vanlig uke med bruk av programmer for e-post, nettsurfing, tekst- og bildebehandling.

Om jeg holder nettleser- og epostaktivet utenom har likevel over 100 ulike prosesser og programmer gjort 265 for meg ukjente oppkoblinger mot internett. E-postprogrammet alene har gjort 135 oppkoblinger til ca 80 forskjellige domener. Nettleseren har gjort nesten 1900 oppkoblinger på bakgrunn av nettadressene jeg oppsøkt, men jeg kjenner igjen knapt en tiendedel av domenenavnene og det er lagt igjen 2197 informasjonskapsler på datamaskinen. Dette kunne i teorien vært uproblematisk, men jeg tar for gitt at ved ved et sånt oppslagsvolum så er det noen som er interessert i meg som produkt. Det vil si, ikke (nødvendigvis) interessert i meg som meg, men personopplysningene mine som sier noe om handle- og bevegelsesmønster på nettet, oppslysninger som kan utnyttes av de som lever av å måtte selge oss sine produkter og tjenester.

Det beste eksempelet på at personopplysninger er enormt verdifulle får vi ved å se på Facebook: resultatet var i fjor på 35 199 000 USD, eller ca 280 millioner norske kroner. (Driftsinntektene, som må antas å være primært fra annonsering, var til sammenlikning på stusselige 161 millioner.) Børsverdien er på fantastiske 21,6 milliarder norske kroner. Og dette for en tjeneste som brukes «gratis» av 2,2 milliarder mennesker hver måned.

Om personopplysningene dine ikke er verd noe og personvern noe du ikke orker forlange, ikke noe problem, da er det bare å fortsette som før. Hvis du derimot tenker at du gjerne vil ha ei hånd på rattet, så koster heldigvis ikke det mange kalorier:

Administrer bruk av informasjonskapsler (cookies)

Siden nettleseren er det programmet som antageligvis sladrer mest om deg, kommer du langt med å ikke samtykke til lagring av informasjonskapsler etter § 2-7b i ekomloven. For en framgangsmåte om hvordan du endrer innstilingene for din nettleser, sjekk nettvett.no’s glimrende veileder.

Selv bruker jeg Firefox og har under personvern og sikkerhet i innstillingene valgt å:

  • innholdsblokkere alle oppdagede sporere
  • blokkere infokapsler og nettsteddata fra ubesøkte nettsteder
  • kun beholde infokapsler til Firefox lukkes

Administrer visningsinnstillingene i e-postprogrammet

Se om du finner et valg for å deaktivere innlasting av eksternt innhold i meldingene. Se hvordan det gjøres i Thunderbird her og hvordan det gjøres i Apple Mail her.

På datamaskinen

Sørg for et minimum for at du kjører et annerkjent antivirusprogram og brannmur og hold disse oppdatert. Bruker du Mac OS kan du i tillegg benytte deg av Little Snitch hvis du ønsker full kontroll over trafikk ut fra maskinen. Til Windows har jeg ikke funnet et program hvor du får oversikt og mulighet til å stoppe nettverksaktiviteten til enhver prosess, men Glasswire gir et oversiktsbilde med mulighet til å blokkere enkelt programmer.

Gira på sikkerhet og lyst til å lese mer? Se gjerne artikkelen Surf sikrere med trygge passord hvor jeg ikke bare ser på god passordskikk, men også bruk av HTTPS og DNS over HTTPS.