Måned: juli 2019 (page 1 of 1)

All ære til de som våger

-å gjøre ting på en annerledes måte.

Takk til virksomhetsledere, bedriftseiere og myndighetspersoner som våger å se at de ansette er ikke en ensartet masse. Takk til de som i praksis tilrettelegger for ansatte med ulik tilnærming til arbeidslivet, som lar ens ansatte få trene (og hvile) i arbeidstida og som tenker alternativt når det kommer til å belønne miljøvennlig transport til og fra arbeid. Takk til de som tilrettelegger for småbarnsforeldre og de som har omsorgstrengende personer i sin nærmeste krets. Takk til de som tar etikk, bærekraft, fjern- og nærmiljø og klima på alvor. Takk til alle de som ikke lar det å drive butikk gå på bekostning av verken den verdenen vi lever i, eller den verden vi bygger for våre etterkommere.

Takk til de kollegaer, venner, familiemedlemmer, kamerater og medmennesker som gjennom sitt virke og sitt levevis gjør at verden oppleves å ha framtidshåp.

Må dere få leve lenge i landet og må jeg få gå i deres fotspor.

Vær tro mot deg selv

Er du en av de som tar alle mulige forbehold i møte med viderverdighetene livet byr på? En av de som har problemer med å bestemme seg for hva som skal bli ditt neste steg, og om du i møte med valgene på din vei skal lande på et «ja» eller et «nei»?

Ikke bli en levende død.

Vær bevisst dine muligheter og bestem deg for hvem du ønsker være. Med en klar forestilling om hvem du er som person, hva som utgjøre kjernen av din personlighet, din integritet og ditt vesen, ja, da vil jeg påstå at spørsmålet dreier fra hva hvis? til hva nå?. Når du legger bort forbeholdet og tvilen og inviterer til handling, da kommer svarene mange ganger lett(ere).

Ikke bli din egen verste fiende. Jobb for å nå målene dine, kjemp for det du tror på. Våg å gå på nederlag, våg å feile. Det er nå du står i livets arena, og vi har bare fra i dag til dagen vi dør til å handle, til å gjennomleve nederlag og å smake på seire.

It is not the critic who counts; not the man who points out how the strong man stumbles, or where the doer of deeds could have done them better. The credit belongs to the man who is actually in the arena, whose face is marred by dust and sweat and blood; who strives valiantly; who errs, who comes short again and again, because there is no effort without error and shortcoming; but who does actually strive to do the deeds; who knows great enthusiasms, the great devotions; who spends himself in a worthy cause; who at the best knows in the end the triumph of high achievement, and who at the worst, if he fails, at least fails while daring greatly, so that his place shall never be with those cold and timid souls who neither know victory nor defeat.

Theodore Roosevelt