Kjentmann? -på tur rundt Donevann

Jeg hadde hørt at en tur rundt Donevann skulle være fint. Så i går pakket jeg sekken og la avsted. Jeg er selvsagt ikke kjent i Søgne ennå, men forhørte meg med Midt-Agder Friluftsråds kart og var rimelig trygg på hvor jeg kunne sette fra meg bilen osv. Men, og dette har jeg merket meg med flere anledninger allerede, Søgne Kommune er ikke all verdens flink til å merke områder, stier, parkering eller noe som helst for den offentlige allmenhet. Det er flust med “privat vei”, “privat parkering”, bommer og all verdens andre ting som peker på det motsatte, at privatråderetten, selv i “utmark” og kystsoner er rimelig sterk.

Vel, jeg fant meg som sagt parkering på et område jeg bare kunne anta var for allmenheten, selv om sådan ikke var gitt tegn om, med unntak av et par skilt som sa “camping forbudt”. -Greitt det, jeg skulle jo ikke akkurat sove der.

Fortsett å lese Kjentmann? -på tur rundt Donevann

The Road Not Taken

Two roads diverged in a yellow wood,
And sorry I could not travel both
And be one traveler, long I stood
And looked down one as far as I could
To where it bent in the undergrowth;

Then took the other, as just as fair,
And having perhaps the better claim,
Because it was grassy and wanted wear;
Though as for that the passing there
Had worn them really about the same,

And both that morning equally lay
In leaves no step had trodden black.
Oh, I kept the first for another day!
Yet knowing how way leads on to way,
I doubted if I should ever come back.

I shall be telling this with a sigh
Somewhere ages and ages hence:
Two roads diverged in a wood, and I—
I took the one less traveled by,
And that has made all the difference.

-Robert Frost

The Last King of Scotland

The Last King of Scotland
En langt på vei underholdende film om krig og massedrap i Uganda. Err. Ja, jeg vet. Men filmen klarte faktisk å forene to ytterpunkter og samtidig få fram et budskap (vi ikke hører for ofte om). Den unge, idealistiske vestlige ungdommen som skulle ut å redde verden (underholdninga), mot en korrupt diktatorgeneral som var gått helt av skaftet. Plasser den vesle voksne briten i mellom disse ytterpunktene som en dobbelmoralistisk observatør og jeg føler filmen sier en hel del om hvordan verden av og til føles å være.

Filmen blei ytterligere båret fram av god lyd, flotte rytmer og fin filming.

“Problemet” med filmen er at jeg sitter igjen med en skikkelig uggen følelse av at det (selvsagt) fremdeles er galt fatt i verden. Som den unge skotten skulle også jeg gjerne gjort noe med det. Samtidig har jeg (for?) mye av briten i meg, og når jeg tenker på det blir jeg både apatisk og trist. Og der stopper det (nesten). Nøden, elendigheten og korrupsjonen ender derfor (igjen) med å bli noe forferdelig som heldigvis ikke har rammet meg..

Kulturelle anstrengelser

Jeg har begynt å lese skjønnlittatur igjen, slik som jeg satt meg som mål 28.01. Første bok ut heter “Gale hunder får revet skinn” av Brynjulv Raaen. Artig på sitt røverske vis. Kanskje jeg sier noe mer om den når den er utlest.

Neste bok ligger forresten klar allerede, “Døden går i flosshatt” av John Dickson Carr. Gleder meg til den.

Begge bøkene er lånt på Biblioteket. Jeg ser ingen grunn til å betale for gleden, når det finnes et gratis alternativ.. Siden jeg nå først var på Biblioteket plukket jeg også opp “Spansk for nybegynnere”. Får se hvordan det går. Det holder med ett på å bli for mange ting på en gang igjen: romaner, spanskkurs, blog, fotoside, fotografering, bildebehandling… var det ikke noe mer også? -Jo, Masterstudie kurs!

Det går seg vel til. I verste fall lar jeg bare en ting eller to ligge.

Om litt venter en tur langs Listas strender. Jeg tar med kameraet. Og spanskkurset (for bilturen). Kunne tatt med meg “Gale hunder..” også, men tror neppe det blir tid til å sette seg ned med den.

Innen vi kommer hjem har det nok blitt natt og en ny arbeidsuke venter bak neste sving. Dersom det likevel skulle være noen minutter igjen før jeg trenger å krype til køys kan det være jeg finner fram opptaket av “Schmokk” som går på P2-teateret i dag. Er jeg riktig heldig rekker jeg kanskje også “En dag hos tannlegen” på P1-krimmen.

Det er travle dager.