Går det mot magrere tider?

SSB var 5. mars i år ute med SSB analyse 2019/10 og følgende prognose

For husholdninger med høy gjeldsgrad og presset betjeningsevne kan det bli magre tider.

Det etter å ha slått fast at låneveksten de siste seks årene overstiger prisveksten, og også at husholdningene låner en større andel av boligens verdi enn tidligere.

På den andre siden skal økte inntekter og reduserte rentekostnader ha styrket betjeningsevnen til mange av oss. Men hva da når Norges Bank allerede har økt styringsrenta med 0,50 prosentpoeng fra september 2018, og senest 10. mai stadfester at de fortsatt ser for at den skal opp (omtrent) 1,00 prosentpoeng til innen 2022?

Hvordan ville det sett ut for deg om renta gikk opp 1% i dag?

Litt enkelt estimert ville det tilsvare ca 500 kroner i måneden per million lån

Det er det ikke alle som er forberedt på, spesielt ikke yngre og småbarnsforeldre, ref SSBs analyse. Da er det viktig å følge med på egen økonomi, og Forbrukerrådet har et tips med på veien.

(For de som ikke kan få nok av statistikk og tallmateriale for øvrig kan SSBs konjunkturtendenser med økonomisk utsyn over året 2018 anbefales.)

Tid og sånt

Jeg bruker en time på morgenstell
-og det er vel og bra.

Jeg bruker åtte-ni timer på jobb
-og det er vel og bra.

Jeg bruker en time på middag
-og det er vel og bra.

Jeg bruker en halv time på trening eller en tur i det fri
-og det er vel og bra.

Jeg bruker et par timer med ungene og partneren
-og det er vel og veldig bra.

Jeg bruker et par timer på husarbeid
-og det er vel og bra.

Jeg bruker åtte timer i senga
-og det er vel og bra.

Men går det opp?


Ikke direkte relatert, men heller ikke uten relevans får du som en bonus et tips om å lese Seth Godins Rationalizing your project. (Du følger sikkert Seth i RSS-leseren din?)

Og for de med kjapt mattehode, jepp, timetallet går opp. Men, går det opp?

Jeg kommer nok med et par poster til i landskapet rundt tid i løpet av de neste dagene. Så vet du hva du har å se fram til. (Og jeg kan allerede røpe at en av tinga jeg kommer til å snakke om er et system jeg nettopp lærte litt om. Et system som defineres som perioder og som er så livsviktig at mangelen om kunnskap om det antagelig ville endt opp med å ta livet av meg.)

Når tid og energi er de eneste begrensede ressurser

-og hjernen ditt fremste verktøy, da bør du forvalte disse med omhu. Noen av oss ser ut til å tro at tida er tøyelig og at energinivået kan opprettholdes konstant gjennom dagen. At vi kanskje til og med kan klare å forlenge dagen med 20% for å gjennomføre 20% mer. Men det funker ikke sånn. Vi har et gitt antall timer i døgnet, og energimengden er begrenset.

Universum er et selskap som de siste årene har gjennomført en spørreundersøkelse blant tusenvis av studenter for å kartlegge de mest attraktive arbeidsgiverne – og hva det er som gjør arbeidsgiveren attraktiv. I over ti år har «balanse mellom jobb og fritid» vært på toppen av ønskelisten. I 2018 oppgav 58 prosent av de spurte studentene dette som den viktigste faktoren når de skal velge arbeidsgiver.

Etter arbeid – hvile

Det er krevende med arbeid hvor man må fordype seg og konsentre seg over tid. Det er som med intervalltrening – du kan kjøre noen intensive økter, men så trenger du hvile og variasjon. Det kan virke som generasjon Y har skjønt eller sett at det er kontraproduktivt å kutte ned på fritid og avslapning når kalenderen og arbeidslista renner over.

Å kutte ut nedetid går utover overskudd, humør og helse. Det er superviktig å ha (nok) fri og frihet til å gjøre «ingenting». Vi trenger fritid til å fornye oss selv, det er viktig for slitne hjerner og for å fylle slunkne energilagre.

Den viktigste, og kanskje mest oversette kilden til fornyelse er søvn. Uten nok søvn blir det vanskeligere med problemløsning, vanskeligere å konsentrere seg og vanskeligere å ta gode beslutninger.

Fortsett å lese «Når tid og energi er de eneste begrensede ressurser»

Hvorfor bruker ikke flere RSS?

Really Simple Syndication (RSS) er kanskje internetts best bevarte hemmelighet. Og det er for dumt, for RSS er også noe av det beste på internett. -Dét og leselisten.

RSS

Internett slik vi kjenner det så dagens lys for omtrent tretti år siden. De påfølgende 8-9 åra (og da snakker vi om 90-tallet) vokste internett seg inn i de tusen hjem. Samtidig som internett ekspanderte eksploderte også adresser vi måtte huske (eller bokmerke) og lenker vi måtte navigere. Men så rundt 1999 skjedde det noe fint: RSS blei adoptert, først av Netscape, så av AOL og siden 2002 som en (mer eller mindre) åpen standard for å formatere utdrag eller innhold fra nettsider. Disse nyhetsstrømmene som de ble kalt, kunne man samle i RSS-lesere.

RSS-leser

Si at du har ti-tyve nettsteder du følger – nettsteder hvor du rett som det er finner gode og interessante artikler, eller annet moro du er opptatt av. Før RSS-leseren måtte du gjerne besøke hver enkelt side for å følge med på nye publiseringer. Ikke med RSS. I RSS-leseren dukker artiklene opp ettersom de blir tilgjengelig. Så nå, i stedet for å ha 10-12 faner åpne i det du går tråler gjennom bokmerkene dine på jakt etter den neste gode artikkelen, har du alt samlet i en strøm. Det er så vakkert i sin enkelhet at en opplevelse vil si og gi deg mer enn 1000 ord kan. (Prøv det!)

Du vil trenge:

Fortsett å lese «Hvorfor bruker ikke flere RSS?»

Tips til bedre notater

God organisering av notater er alfa og omega, for hvorfor ta notater om du ikke regner med å skulle gjenbruke de senere? -Enkelte blant oss tar notater primært som en teknikk for å huske bedre, mens vi andre kanskje først og fremst tar notater fordi vi ikke husker godt nok.. Uansett grunn og motivasjon for å skrive ned tekst bør verktøyet vi bruker være enkelt og intuitivt i både form og design. Og hva slår da ei blank side?

Før jeg presenterer mine to favoritt apper for notattakning og tekstproduksjon tenker jeg definere hva jeg legger i disse termene.

Notattakning
: samle- og idéfase hvor løst og fast, stor og smått opptegnes. For meg er dette alt fra huskelapper til redegjørelser. I denne fasen er det essensielt å kunne bygge struktur enkelt og fortløpende, og gode organiseringsmuligheter er et must. Notater oppstår gjerne på bakgrunn av artikler, podkaster, forelesninger, møter, idémyldring, innfall med mer og tas i form av bilder, lenker, tekst eller diktat.

Tekstproduksjon
: skrive- og produksjonsfase hvor et prosjekt, notat eller en idé beveger seg fra forestillingen om å være noe, til jobben som (forhåpentligvis) skal ta teksten til sin endelige form og bestemmelsessted. For meg er ikke det nødvendigvis alltid like klart når dette skillet eventuelt oppstår, eller om det i det hele tatt forekommer, men jeg liker å se på skriveprosessen som en totrinnsrakett.

Man kan kanskje si at notattakningen (ofte) er kladden, mens tekstproduksjonen (noen ganger) tar teksten ut i verden. Og i valget mellom å ta notater på papir og å få det digitalt fra første stund..? -Hvem er det jeg prøver lure, det er jo virkelig ikke et reellt valg.

Velg deg ut enkle og intuitive skriveprogram

Ta bedre notater og bli mer effektiv med disse programmene.

Fortsett å lese «Tips til bedre notater»

Det moderne landeveisrøveriet – del to

Ny undersøkelse: Dette prioriterer de unge, rike og urbane bilkjøperne.*

Annonsen gjaldt en Hyundai Kona Electric med nypris fra kr 300.000. Kjøpt kontant (uten lån) er det likevel en kostnad i verdifall alene på kr 45.000 -det første året. I tillegg legger selvsagt forsikring, servicer og forbruk seg til kostnaden. Selv for en elbil snakker vi da om at du bruker ca 60.000  kroner på bilen før første året er omme. De to-tre påfølgende årene roer verditapet seg noe, men du ender fort på førtifemtusen i årlige kostnader. De tre første årene vil bilen statistisk ha tapt seg godt og vel 100.000 kroner.

Det er sjukt mye penger, selv for en «billigbil» som Kona.

Sett mot boligkjøp så er det jo slik at for hver tusenlapp du nedbetaler på boliglånet går en viss andel til å fri egenkapital samtidig som du kan ha en forventning om at boligen over tid vil stige i verdi. Og hva så med bilen? For hver tusenlapp du legger i kjøpssummen for en bil som Kona vil du se to-tre hundrelapper flakse av sted for aldri noen gang å vise seg igjen.

Hvilke andre kapitalvarer er det vi så villig kaster penger etter som bil? Svaret er enkelt: ingenting.

Nei, hvis du virkelig, virkelig trenger egen bil, vær smart å kjøpe noe skikkelig billig, type VW UP, Peugeot 108, Hyundai i10, Kia Picanto eller noe liknende (om du er heldig nok til å klare deg meg en slik bil). Har du likevel penger til overs, kvitt deg med annen gjeld eller invester eller doner til bekjempelse av sult, fattigdom, miljø- og klimautfordringer.

«Ny undersøkelse: De unge har for lengst innsett at penger ikke vokser på trær og at ansvarlig forbruk og bekjempelse av klimagassutslipp er det som må til –og de har dermed tatt tilbake verdier foreldre og besteforeldre av i dag ser ut til å ha glemt; nøkternhet, måtehold og solidaritet.»

*Annonsen og bilen er tilfeldig valgt, det finnes tilsvarende annonser for alt av bilmerker –og likevel få så rimelige som en Hyundai.

Det moderne landeveisrøveriet

De fleste av oss oppfatter oss selv som avhengige av bil (her begrunnet med at så mange av oss har bil). Bor du i en mindre by, eller litt utenfor de mest tettbebygde strøk, opplever du kanskje til og med at dere trenger to biler. -Spesielt hvis premisset er at dere er småbarnsforeldre som attpåtil er i jobb på hver deres kant. Men hvilket bilhold er det som lønner seg? Skal du eie, leie, abonnere på eller “låne” bil av naboen?

Jeg tar utgangspunkt i at vi i det følgende eksempelet vurderer en bil til kr 250 000 og at vi skal bruke den i (minimum) seks år. Det finnes plenty av “så mye koster bilen deg” artikler der ute og jeg låner summene til variable kostnader fra et av de eksemplene (hvor variablene er definert til kategoriene vedlikehold, drivstoff, dekk, service og reparasjoner samt bompenger). Med det som bakteppe prøver jeg identifisere forventet kostnad per år per “eieform” gitt 15 000 km kjørelengde.

Fortsett å lese «Det moderne landeveisrøveriet»

Når Internett spionerer på deg

Så sant du er tilkoblet nettet vil programmer på datamaskina di gjøre oppkoblinger mot andre datamaskiner der ute i verden. Dette helt uavhengig av om du aktivt bruker nettet eller ei. Operativsystemet har mange prosesser som gjør oppkoblinger for ting som å stille klokka, utføre GPS sporing, synkronisere mot skya, sjekke for oppdateringer også videre. Andre programmer kan tenkes å gjøre oppkobling mot nettet for å se etter nye versjoner, kontrollere lisensen eller liknende.

Jeg bestemte meg for å sjekke hvor mange oppkoblinger programmene på datamaskina ville gjøre i løpet av ei vanlig uke med bruk av programmer for e-post, nettsurfing, tekst- og bildebehandling.

Fortsett å lese «Når Internett spionerer på deg»

Mobilt bredbånd? Ja takk, gjerne! Det ville være på tida

Aftenposten viste i april 2018 hvordan norske mobilkunder får minst data for pengene i Norden. I de øvrige nordiske landene får kunden fri databruk for 300 kroner i måneden mens vi er på bjerget er heldige om vi får 10 GB for samme prisen. Både Forbrukerrådet og Konkurransetilsynet skal visstnok være misfornøyde med Telenors og Telias “tilbud”, men det virker som aktørene tviholder på at vi skal betale per GB data over mobilnettet, mens prisene over kobber og fiber styres av hastigheten på produktet.

Fortsett å lese «Mobilt bredbånd? Ja takk, gjerne! Det ville være på tida»

Drømmer du om et liv i sus og dus?

Gleder du deg til å bli pensjonist? Til å slippe å jobbe, til å leve ut drømmene dine? Dessertgenerasjonen er antagelig den siste generasjonen som fullt ut får oppleve det, så om du ikke var mellom 18 og 25 år i 1968, må du nok som meg belage deg på å jobbe til du er minst 70 år.  I hvert fall før du kan lene deg tilbake for å ta ut den velfortjente og forjettede pensjonen. Hvis vi da noengang kommer til å tenke å slik igjen: at det offentlige sorgløst skal forsørge oss de siste 20-30 årene av livet.

-For å sitere enn meget klokere mann enn meg selv, Frank Aarebrot:

Utslaga er allereie vanvitige. Det er ufatteleg at mine studentar har ein halv million i studielån når høgare utdanning er gratis. Og det er ganske ufatteleg korleis min eigen generasjon syter og klagar. Vi vart fødd inn i velstandsauke, de vart fødd inn i økonomisk krise. Det er vi som er dessertgenerasjonen og vi er i ferd med å trekkje opp stigen bak oss.

(Riktig nok i en appell om stemmerett, men jeg tror jeg ville hatt han med meg her også.) Det er høl i huet å tenke seg at det offentlige skulle forvalte pensjonen av oss alle, slik den har gjort for barna av etterkrigstiden, i det vi eldes, slik vi nå gjør. Haikjeften er for stor; inntektene ser ikke ut til å holde tritt med utgiftene.

Så til deg som er relativt ung og frisk nok til å jobbe, du sparer vel til dine gamle dager?

Fortsett å lese «Drømmer du om et liv i sus og dus?»

Varmestyring i vintermånedene

Vinter står for døren og kulda banker på. Hva er vel da bedre enn automatisert og “smart” varmestyring?

I begynnelsen av oktober hadde jeg en artikkel kalt “Smarthuset – hvor smart kan det norske hjemmet bli?” hvor jeg såvidt var innom strømstyring av ovner. Tek.no har en glimrende artikkel med test av panelovner med wifi-styring, men der hvor de testede produktene til tek.no krever kjøp av ny ovn tenker jeg vi her kan se på hvordan vi kan wifi-styre ovner du allerede har.

Jeg har bygd mitt varmestyringsystem rundt Eve Energy fra Eve, men det finnes mange alternativer. Eve er integrert mot Apple Homekit, men prinsippene bør være overførbare til andre såkalte smarthussystemer.  Eve Energy er ganske enkelt et støpsel med stikkontakt som går i mellom eksempelvis varmeovnen din og en stikkontakt i huset. Med Energy plugget i strømnettet og integrert med Homekit åpner det seg ett vell av muligheter: du kan lage regler for tidsstyring, skru av/på strøm basert på geo-merking, ved hjelp av stemmestyring og selvfølgelig via app. Du kan også lage regler for strømstyring basert på hendelser fra andre enheter i huset. Eve Energy er ikke utelukkende et varmestyringssystem og kan fint brukes til å styre alle ting som er innrettet slik at de kan slå seg på bare tingen får strøm. Kjøper du Eve Energy for eksempel i kombinasjon med Eve Room eller Eve Degree så får du et varmestyringssystem du kan søke Enova om støtte til. (Enova kan gi 20% av totalkostnadene i støttebeløp.)

I Eves app kan man sette opp forhåndsdefinerte scener og man kan lage automatiseringsskript på linje med dersom vilkår a, b og c er oppfylt utfør så oppgave x. La meg gi et par praktiske brukseksempler:

Fortsett å lese «Varmestyring i vintermånedene»