“Alt som har hendt” – en annerledes anmeldelse

Erlend ass! Han kan skrive tekst, og han kan lage musikk. “Det store blå” har gått på repeat hos undertegnede i ukesvis og låta står seg bare sterkere for hver gang. Det er så inderlig! Og om ikke jeg har en tilsvarende opplevelse av det som formidles i sangen i livet mitt, så kjenner jeg meg likevel igjen. -Det var det der; følelsen av å kjenne seg igjen i tekstene som plasserte “Hva om det ikke er sånn som du tror at det er” (2013) som et av albumene som står mitt hjerte nærmest. Jeg har vanskelig for å se at det vil endre seg her jeg står ved midtlivsskillet:

Låtene har en rød tråd albumet igjennom, det er gjenkjennbare øyeblikk og situasjoner, store følelser og hverdagsliv om hverandre. Vokalen kler det hele så innmari bra; det blir definisjonen av Ropstadig for meg. Instrumentering, lydbilde og miks – alt sitter!

(Ikke bare skriver Erlend Ropstad musikk som trigger følelser, men han har sannelig fått meg til åpne “bloggen” igjen. Det skulle gjerne verden vært spart for, men her er vi.)

Her om natta” (2014) bygger videre på kvalitetene fra forrige plate og det gjør ingenting at Ropstad prøver seg på litt mer drømmende tekstuttrykk. Jeg har personlig ikke like mange låtfavoritter fra dette albumet som foregående og mener nok det er noe mindre rød tråd albumet gjennom, men like fullt ei sterk plate med tekster jeg stadig oppsøker.

Men så er jeg dessverre “teknisk skadet” og reagerer på det jeg opplever som unoter i lyd og bilde. Jeg klarer ikke se på TVer som har “motion”-teknologiene påskrudd og er lydproduksjonen svak kommer jeg ikke forbi å høre “unotene”. Da ble det nå også ekstra trist da det til tross for flere kjempesterke tekster på “Det beste vi får til” (2015) er så innmari mye i lydbildet som ødelegger både låter og album for meg. Jeg “forsvarer” det stikkordsmessig her (anmeldelsen av “Alt som har hendt følger i samme stil litt lenger nede):

Fortsett å lese “Alt som har hendt” – en annerledes anmeldelse

80-talls ungdom spiller fortsatt

“De som begynte å spille dataspill på 80-tallet har aldri sluttet. Nå er de i 30-årene og de spiller fortsatt”, sier Fredrik Breien. Han er kursutvikler og leder ved Norges informasjonstekniske høyskole, ett av studiestedene i Norge som tilbyr utdannelse innenfor spillprogrammering.

Dette stod å lese på ITavisen.no 12. oktober 2005.

I dag kan de fortelle at eventyrspill-legenden Tim Schafer, som vil bruke donerte penger på å lage et gammeldags pek-og-klikk-spill, har samlet inn nesten 1.300.000 dollar. Snart halvannen million – litt over 7,500,000 kroner – og det med 32 dager igjen.

Målet var å samle inn 400.000 dollar over 33 dager.

Helt utrolig.

Lenke til ITavisen.no
Lenke til Tim Schafers Double Fine

Kvinnen som kledde seg naken for sin elskede av Jan Wiese

På et middelaldertorg i Italia kler en kvinne seg naken for sin elskede. Og den elskede vet å gjengjelde denne kjærlighetserklæring.

Jeg leste denne boka her forleden på anbefaling av en av de lokale bibliotekarene; “Norges beste roman gjennom tidene” var hans dom. Jeg har ikke lest så mange norske romaner, men den føyer seg definitivt inn i rekken av de bedre.

Fortsett å lese Kvinnen som kledde seg naken for sin elskede av Jan Wiese

Charlie Wilson’s War (2007)

Based on a true story. You think we could make all this up?

En film hvor Tom Hanks spiller bra (igjen!) og hvor Philip Seymour Hoffman heller ikke gjør det så ille. Julia Roberts trekker sikkert et par ekstra til lerretet, men rollen var beskjeden og tilbaketrukken i forhold til øvrige.

These things happened. They were glorious and they changed the world…
…and then we fucked up the end game.

Fortsett å lese Charlie Wilson’s War (2007)

Into the Wild (2007)

Hovedpersonen Chris er nettopp ferdig med college, lever i en familie som er tynget av krangler og vold og har ellers opparbeidet aversjon mot vårt bruk-og-kast samfunn.

Chris bestemmer seg for å leve i pakt med seg selv og naturen, gir bort alt han eier ($24000) til veldidge organisasjoner og gir seg i kast. Målet for reisa er å klare seg selv i Alaskas villmark. Han bruker nærpå to år på å komme seg til Alaska og påvirker og blir påvirket av mange mennesker underveis.

Filmen skildrer en flott reise i fantastisk omgivelser, både i personportretter og natur. Bildene er nydelige og de to og en halv timene er det minste denne filmen kunne klare seg med. Om vi kjenner oss litt igjen i Chris, eller velger å ha sympati med foreldrene eller dagens samfunnsnorm vil jeg påstå at det uansett er en film som er verdt å se. Den er underholdende, rørende, livsglad og tankevekkende.

Les mer hos imdb.com.

The Spook’s Apprentice av Joseph Delany

The Spook’s Apprentice er en eventyr/fantasy serie (link) med grøsserelementer for barn/ungdom. Vi følger en ung “syvende sønn av en syvende sønn” fra han blir gitt bort som læregutt til områdets mørkemann. En “spook” er ikke en mørkemann i vår vanlige betydning av ordet, men en mann som bekjemper mørkets krefter. Det er altså et nobelt yrke, men et misforstått ett.

Tom Ward (hovedpersonen) blir stilt ansikt til ansikt med “ghouls”, spøkelser, hekser og andre av mørkets mørkere skapninger allerede som 13 åring. Vi følger han gjennom opplæring og skolegang hos sin mester og gjennom små, men aldri uskyldige eventyr helt til hver av bøkene slutter med et større oppgjør med onde krefter.

Fortsett å lese The Spook’s Apprentice av Joseph Delany