Kategori: Livsstil (page 1 of 3)

En hver blogg med respekt for seg må nesten ha noen innlegg om interiør, oppskrifter og dertil smått og stort fra livets søtere sider.

Turer i Søgne

Den siste måneden har de gamle innleggene om turer i Søgne fått et kraftig oppsving i antall visninger. Kanskje har det sammenheng med det flotte været vi har hatt denne våren, eller kanskje er det som følge av koronaviruset. For mange av oss byr naturen på kjærkommen avkobling, og sollys, frisk luft og bevegelse er ikke mindre viktig nå.

De mest populære turmålene i Søgne, basert på det fåtall innlegg jeg har er:

Read more

Vær tro mot deg selv

Er du en av de som tar alle mulige forbehold i møte med viderverdighetene livet byr på? En av de som har problemer med å bestemme seg for hva som skal bli ditt neste steg, og om du i møte med valgene på din vei skal lande på et «ja» eller et «nei»?

Ikke bli en levende død.

Vær bevisst dine muligheter og bestem deg for hvem du ønsker være. Med en klar forestilling om hvem du er som person, hva som utgjøre kjernen av din personlighet, din integritet og ditt vesen, ja, da vil jeg påstå at spørsmålet dreier fra hva hvis? til hva nå?. Når du legger bort forbeholdet og tvilen og inviterer til handling, da kommer svarene mange ganger lett(ere).

Ikke bli din egen verste fiende. Jobb for å nå målene dine, kjemp for det du tror på. Våg å gå på nederlag, våg å feile. Det er nå du står i livets arena, og vi har bare fra i dag til dagen vi dør til å handle, til å gjennomleve nederlag og å smake på seire.

It is not the critic who counts; not the man who points out how the strong man stumbles, or where the doer of deeds could have done them better. The credit belongs to the man who is actually in the arena, whose face is marred by dust and sweat and blood; who strives valiantly; who errs, who comes short again and again, because there is no effort without error and shortcoming; but who does actually strive to do the deeds; who knows great enthusiasms, the great devotions; who spends himself in a worthy cause; who at the best knows in the end the triumph of high achievement, and who at the worst, if he fails, at least fails while daring greatly, so that his place shall never be with those cold and timid souls who neither know victory nor defeat.

Theodore Roosevelt

Dagbok, logg, minnebok, journal

Kjært barn, mange navn.

Det skal visstnok være sunt å skrive. Kanskje til og med spesielt sunt å skrive dagbok. Jeg tror det har noe med hele prosessen å gjøre. Det å sette seg ned med bare seg selv, ens egne tanker og et blankt avsnitt -det er noe nærmest ærbødig ved det. En respekt overfor seg selv og det faktum at det du skriver, om enn privat, kanskje én dag vil bli lest av noen andre. Det gir ordene liv. Og betydning. Kanskje er det det nærmeste mange av oss kommer et ettermæle. Og om det ikke gir oss evig liv så kanskje ordene vil la kommende generasjoner kunne bli kjent med oss. Vi som da er forsvunnet. Det er en ganske mektig ting.

En dagbok lar deg også reise i tid mens du fremdeles er i live. Du kan legge igjen beskjeder til ditt fremtidige selv. Og når du når ditt fremtidige selv ligger det kanskje en påminnelse fra fortida det kan være verdt å få med seg. I tillegg til at du antageligvis vil lure på hva ditt ti, tyve, tredve år yngre selv egentlig dreiv på med. Det kan sette her og nuet i perspektiv.

Det skal fryktelig lite til å starte dagboka. Ti-femten minutter de dagene du setter deg ned. Et enkelt notatprogram, en dedikert dagbok app eller den gode, gamle pennen og blokka. -Og hva du skal skrive om? Det vet bare du.

God skriving!

Smil til verden

Hver dag vi våkner har vi ca 16 timer til disposisjon. Hvordan vi bruker tida, er opp til hver og en av oss. En god start kunne være å passe på å smile. Smile til dagen og smile til seg selv. Dernest smile til alle en møter på sin vei. For som det heter i diktet:

Et smil, det smitter,
se, da noen smilte til meg i dag,
smilte også jeg.
Jeg runda hjørnet og noen så mitt glis.
Da han smilte forstod jeg,
smitta kom fra meg!

For alle møter vi får med andre mennesker, etterlater vi litt av oss selv. Vi overfører positive eller negative følelser på andre mennesker i møtene vi har. Når alt som er igjen etter oss til slutt og rest er minnene og følelsene vi har innprentet hos andre, bør vi ikke da anstrenge oss for at de er positive? Sunniva Gylver har om liv og død og glede sagt:

Vi dør litt, hele tiden, helt til vi holder opp med å leve her på jorden, og derfor holder opp med å dø. Men hvis jeg ikke bare gleder meg over mitt eget liv de mange gangene det er mulig, men også gjør livet til noen andre mer fylt av glede – da reiser jeg ikke tomhendt og naken herfra.

Likevel, det er ikke alle stunder vi er ment å skulle smile. Noen ganger er det bare for vanskelig. Da er det helt nødvendig å ha noen å kunne betro seg til. For jeg tror det er visdom også i munnhellet delt glede gir dobbelt glede, og delt sorg gir halv sorg.

Smil når du kan,
en dag vil også du
måtte gråte.

Smilene du gav,
gir deg ei varm hånd
når nøden står for din dør.

Be deliberate

Slow down and enjoy Life. It’s not only the scenery you miss by going too fast – you also miss the sense of where you are going and why.

Eddie Cantor

Eddie, som hadde sitt virke første halvdel av 1900-tallet, hadde tydelig en observasjon om sin samtid som like gjerne kunne vært gitt oss i dag. Det traff i hvert fall meg. Følelsen av å være passasjer i eget liv uten kontroll over verken retning eller fart kan dukke opp i ny og ne.

Tilbake i 2008 hadde jeg et innlegg jeg kalte «Mindre bilkjøring, bedre humør?» hvor jeg gjorde et forsøk på å bruke (humor og) bilkjøring som et eksempel på et hektisk og heseblesende liv. Et liv som til tider suser fort avsted. For noen kanskje litt vel fort: Hørt om ho som kom hjem fra jobb, og fant ut at livet hadde passert?

Det trenger ikke være sånn. Det er vårt valg. Vi kan bestemme oss for å stoppe for å lukte på blomstene, høre på lerka og se på fargespillet. Det er ikke før vi velger å være vårt eget livs arkitekt vi kan forvente å forme det til det vi ønsker. Det er nemlig få ting som gjør seg selv, ikke engang langsom mat.

Tid og sånt

Jeg bruker en time på morgenstell
-og det er vel og bra.

Jeg bruker åtte-ni timer på jobb
-og det er vel og bra.

Jeg bruker en time på middag
-og det er vel og bra.

Jeg bruker en halv time på trening eller en tur i det fri
-og det er vel og bra.

Jeg bruker et par timer med ungene og partneren
-og det er vel og veldig bra.

Jeg bruker et par timer på husarbeid
-og det er vel og bra.

Jeg bruker åtte timer i senga
-og det er vel og bra.

Men går det opp?


Ikke direkte relatert, men heller ikke uten relevans får du som en bonus et tips om å lese Seth Godins Rationalizing your project. (Du følger sikkert Seth i RSS-leseren din?)

Og for de med kjapt mattehode, jepp, timetallet går opp. Men, går det opp?

Jeg kommer nok med et par poster til i landskapet rundt tid i løpet av de neste dagene. Så vet du hva du har å se fram til. (Og jeg kan allerede røpe at en av tinga jeg kommer til å snakke om er et system jeg nettopp lærte litt om. Et system som defineres som perioder og som er så livsviktig at mangelen om kunnskap om det antagelig ville endt opp med å ta livet av meg.)

Huset i skogen

Veien mot nytt hus

Går du med planer om å bygge hus? I denne artikkelen deler en familie gode tips og råd med bakgrunn i prosessen de selv stod i da de skulle bygge bolig landlig plassert. Du får råd i forhold til valg av arkitekt, entreprenør og byggeprosess.

Vår første bolig var en nyoppført leilighet på 50 kvadratmeter med ett soverom. Leiligheten var helt topp og hadde et hav av plass for to nygifte. Da første baby dukket opp startet i midlertidig jakten etter neste hjem. Vi «oppgraderte» til enebolig og fikk tilgang til to soverom og adskilt kjøkken. Vi hadde det som tre små plommer i samme egg i ei god årrekke før familien økte med ytterligere et medlem. Veien videre til det som nå er vårt hjem kom som en konsekvens av en tilforlatelig tilfeldighet..

Ei vakker pinsehelg for litt siden ferierte vi i barndomshjemmet til kona, et hus på et lite skogbruk. Været var fint og liv sydet i skogene rundt huset. Våryre bestemte vi oss siste feriedagen for å spørre om å få låne huset et år. -Det skal sies at vi på dette tidspunktet hadde sett oss ut ei potensiell tomt vi drømte om å bygge på. Og hva kunne være bedre enn å prøve bo området før videre planer skulle legges?

Gården omtales i gamle kilder første gang i forbindelse med at rydningsmann Jakob Olsen var bruker på gården i 1647. Den har siden 1800 vært i familiens eie.

Read more

Går vi ikke lengre kun for gangens skyld?

BBC hadde en lang og god artikkel om dette tilbake i 2014 som jeg først snublet over (no pun intended) i dag. Vi har vært opptatt av det å gå; gangen, spaserturen her på bloggen i form av et sitat av Søren Kirkegaard som vi mener oppsummerte gangens altoverskyggende betydning; dette anbefales lest. Samme for BBC-artikkelen som jeg ikke gjør noe forsøk på å oppsummere her utover:

  • Gå langt, aller helst uten et spesifikt mål
  • La mobilen ligge, ikke tekst og ikke tegn ruta i et kart
  • Ikke sett musikk til turen, gå med alle sanser åpne
  • Vær oppmerksom på omgivelsene, vær oppmerksom på deg selv
  • Gå alene

Høst deretter en friere tanke, et lettere sinn og en sprekere kropp!

Oppskrift på ketchup

Folk kjøper fortsatt ketchup? Tror’ke det nei! Se her, du skal få en oppskrift på ketchup/salsa her i høstmørket; ypperlig til tacoen, pizzaen og alt annet du smører rød tomatsaus på:

  • finn frem en gryte du setter på middels varme
  • hiv noe god stekeolje i gryta
  • hakk opp løk og hvitløk, hiv i gryta
  • la surre til mykt (men ikke la det bli brunt! -pass på varmen)
  • strø over en klype salt og bittelitt sukker
  • hell en boks eller to med hermetisk skrellede tomater (eller press ferske) i gryta
  • krydre med chilli, pepper, kajannepepper og event annet godt krydder
  • la småkoke i et par-tre timer uten lokk til konsistensen begynner bli god og tjukk

Nyt!

Ristretto – et spørsmål om smak, eller teknikk?

 

Er espressovarianten ristretto et spørsmål om smak, eller teknikk?

La oss se på to beskrivelser av hva en ristretto kan være hentet fra samme bok «kaffe» av Torkjell Vinje:

en kort, hissig shot espresso gir deg en kraftig ristretto; en kopp med mindre væske; oppnådd ved å male kaffen litt finere

dette er sinnataggen i espressouniverset – liten, hissig og søt; ristrettoen har mindre væske; blitt til under kortere tid

La oss se nærmere på hvordan vi lager denne lille røveren og hvordan det påvirker smaken:

Read more

Badet

Vannet sluker

Krever

Hele meg

Et øyeblikk

Gir vannet

Sildrende, sitrende

Glede

Den første dagen i det nye året