Kategori: Meninger og skråblikk (page 2 of 3)

Hverdagsfilosofi, sitater og friske utsagn. Her lufter vi drømmer og vrenger tankegods.

«Vi som ikke bygde landet»

Grunnleggende for vårt samfunn er at det å bygge er bra; som essensen av ansvarlighet og prektighet. Og til syvende og sist bygger vi i vår del av verden om vi personlig engasjerer oss og slår i en spiker eller ei. I våre dager bygger vi indirekte. Samfunnet vårt er inrettet slik at flertallet av oss bidrar til et «felles beste» blant annet og først og fremst over skatteseddelen. Vi har mange gode idealer og etablerte velferdsordninger. Vi er «like for loven» og hver dag er en mulighetens dag slik som gode, gamle Amerika har vært et bilde på siden Columbus gikk i land der for 800 år siden.

«Sivilisasjonens vugge»
Bysamfunnet er ingen ny oppfinnelse, men enda eldre er nomadiske samfunn. -Det gikk ikke lang tid fra den første byen blomstret opp for en 5-6000 år siden før bybefolkningen var seg «overlegne» de nomadiske gruppene. Begrepene «sivilisert» og «usivilisert» eller sågar «villmenn» brukes fremdeles den dag i dag i det vi beskriver andre og fremmede kulturer og folkegrupper. Ja, vi trenger ikke engang se så verken bakover i tid eller utenlands for det går sannelig igjen her hjemme på berget i forholdet mellom by og bygd.

Sivilisasjonens framferd
På 1930-tallet endte Thor og Liv Heyerdahl opp på en øy i Stillhavet. De trodde i sin søken etter Paradis at de ville finne meninga med livet der. Men meninga med livet var etter oppholdet på Fatuhiva ikke lenger forbundet med å finne seg Edens hage, for kunne den fremdeles finnes? -På Fatuhiva så de hva fremveksten av vår vestlige, siviliserte kultur i all sin pomp og prakt har forsøkt å gjøre med alle som har stått i dens vei. De innfødte hadde forlatt og forkastet all arv og tradisjon. Gamle kunnskaper om deres egen verden gikk gradvis tapt. Historie og kultur forsvant for alltid.

Meninga med livet blei omdefinert til å være drivkraften de bar i seg; om å leve drømmen og å utrette sin livsoppgave.

Read more

Uttak til inntekt

Et sitat tatt ut av sammenheng som en skråkommentar til de siste års økonomiske turbulens.

I et mesterstykke av kreativ bokføring har den konvensjonelle økonomiske teorien regnet uttømming av ressursene som en oppsamling av verdi. Det er å sammenlign med en enkeltperson som tømmer kontoen sin og regner det som “inntekt”. Det er en ren absurditet, men det er slike absurditeter som danner grunnlaget for hele vår økonomi.

Lynas, Mark (2007) Seks grader – Vår fremtid på en varmere planet. Gyldendal.

Via homoludens.no

To be…

To be nobody-but-yourself in a world which is doing its best to, night
and day, to make you everybody else — means to fight the hardest battle
which any human being can fight; and never stop fighting.

E. E. Cummings, «A miscellany»

Hjernebarken

I dag har lukter, lys og lyder vekket minner av fordumstider.

Jeg har vandret gatelangs under fjerne himmelstrøk. Jeg har opplevd høstmorgenen, vårformiddagen, sommerdagen og vinternatta.

Jeg har forfulgt drømmer. Svevd høyt.

Jeg har levd meg inn i tider og steder jeg ikke kjenner. Parallelle virkeligheter.

Jeg har kjent på spenningen og gleden av å oppleve ting for første gang. Jeg var som barn igjen. Bekymringsløs.

Og nå?

La vie en rose

Kan ikke grine.
Mitt liv er pine
og ren rutine.

Hva kan jeg gjøre?

Hvor enn jeg vanker,
i egne tanker,
jeg intet sanker,
men hjertet banker.

Mitt liv er pine
og ren rutine.

Kan ikke grine.

-«La Môme» (eller «Spurven») om Edith Piaf

Av og til kan man kanskje kjenne seg litt igjen i klagesangen som mor til Edith Piaf åpner «La Môme» med?

Ta for eksempel årstida vi er inne i nå; jeg finner den tidvis uholdelig lang med sine korte dager og lange mørke netter. Mens sommeren derimot med sin deilige varme og lange, lyse dager til sammenlikning oppleves så altfor kort.

Tenk Sørlandsvinteren med zombiegange og tunge øyelokk, mye TV-titting og andre latsabb aktiviteter, mot Sørlandsommeren med bading, båtturer, grillkvelder, strandliv, shopping, kafébesøk, hvitvin på balkongen, musikk og befriende lite klær (-flere av disse tingene kan man selvsagt med vel så mye hell gjøre om vinteren, men det er ikke poenget per se).

Tenk på sommerens lange skygger og varme lys fra 0600 til 0900 om morgenen og fra 1800 til 2100 om kvelden – mot tilsvarende perioder nå.

Jeg fikk meg en liten tur ut i dag i forsøk på å ta litt bilder. Det kunne helt sikkert blitt kronet med større hell om jeg hadde tatt morgenen eller ettermiddagen i stedet for midt på dagen. Eller om jeg hadde vært bedre kjent i Søgne. Vært noe mer kreavtiv. Eller om det hadde vært sommer. -Det var hvertfall det jeg tenkte.

Tenk hvor vanvittig deilig det må ha vært å vokse opp på en plass som Søgne! Med strender, lange svaberg, øyer, holmer, skjær, bukter og viker, innsjøer, tjern og vann som alle bare synger og lokker etter å kapre deg i en lang sommerferie. Tenk heiene, «fjelltoppene» og skogen bak huset eller over jordet. Tenk lyset og sola som allerede står over horisonten i det du klarer å våkne og som holder det gående lenge etter du har sovnet. Tenk på de spennende campinggjestene, strandturistene og nabojenta. Iskremvogna. Spark på boks. Politi og røver. Badebukse, kjeks og boller. Sykkeltur.

«Kom Mai du skjønne, milde».

Walk

Above all, do not lose your desire to walk. Every day I walk myself into a state of well-being and walk away from every illness. I have walked myself into my best thoughts, and I know of no thought so burdensome that one cannot walk away from it…but by sitting still, and the more one sits still, the closer one comes to feeling ill. If one just keeps on walking everything will be all right.

— Soren Kierkegaard

Fornyelse i hjemmet

Vi har brukt de siste par dagene til små fornyelser i hjemmet. Et bilde her. Et par bilder der. En ny bolle til frukt. Lys. Et par planter. Noen nye hyller. Litt skuffer. En gardin. Tre puter.

Både kjøkken, stue, gang, bad og soverom er blitt friskere, og i våre øyne, *mer*. Det er ikke store tingene vi har gjort, men det var forfriskende.

Her jeg sitter med en kald øl og et par plater jeg plukket opp på vei hjem i dag (Joni Mitchell, Cassandra Wilson, Lisa Ekdahl og Nina Simone) opplever jeg et lite øyeblikk av «paradis i meg selv» (Thor Heyerdahl uttrykk).

Mindre bilkjøring, bedre humør?

Jeg har aldri vært så aggresiv som de årene jeg kjørte bil. Du irriterer deg over fotgjengere, syklister og manglende parkeringsplasser.

Frank Rossavik i Bergens Tidende

Da jeg var ute å syklet i dag fikk jeg den beste idéen.

For litt siden plukket jeg opp en haiker som viste seg å komme fra Canada og nå var på rundreise i Skandinavia med ryggsekken som eneste følgesvenn. Da jeg suste bortover E-39 mot Søgne spurte han fortvila om vi ikke brukte «Nordsjøveien» -dvs kjørte langs den fantastiske kysten? Jeg måtte selvsagt skuffe han å si at nei der var det bare smale og svingete veier hvor du attpåtil måtte kjøre sakte og ting i det store og det hele tok altfor lang tid..

Men tilbake til sykkelturen og idéen. Vi har som kjent altfor masse penger her i landet, og her er den perfekte måten å bli kvitt disse på i en tilnærmet vinn-vinn situasjon:

Tenk deg at det kunne være kos å være på tur. Selv når man kjører for å komme fra A til B. Tenk deg at vi brukte de naturskjønne veiene våres som vi til vanlig skyr som pesten og ellers egrer oss til døde på fordi det ligger en tysk eller dansk campingturist midt i veien som absolutt ikke vil slippe deg forbi. Tenk om det ikke gjorde noe. Tenk om det var allment tilgjengelige rasteplasser, utsiktsposter, badesteder og ladestasjoner. Tenk deg at du hadde tid til å bare være til -tid til å være på tur. I motsetning til å haste avsted langs bråkete og skitne Europaveier som sammenliknet med det virkelige Europa likevel bare er som hestetråkk å regne.

Du som har sett Cars vet hva jeg snakker om.

Det er her Staten kommer inn bildet med oljemilliardene våre. De tilbyr seg å la deg bytte inn bilen din i miljøvennlige alternativer: sykkel, dresin, scooter eller en bil som går på noe naturvennlig, for eksempel strøm. Det er selvsagt så godt som gratis å bruke disse strømbilene -man betaler kun en symbolsk penge på ladestasjonene og årsavgifter, bompenger og alt mulig liknende er gratis. Kanskje man til og med får et fradrag på skatten. De som velger å beholde sin SUV eller forøvrig diesel eller bensin bil får lov til det, men betaler skyhøye avgifter -kanskje til og med et slags kjørevederlag av noe slag.

Offentlig transportnett bygges ut og koster nesten ingenting å benytte seg av. Det er tilgjengelig, behaglig og effektivt.

De nevnte gamle riks- og fylkesveier og hva de måtte være blir forvaltet og tilbudet langs veiene for offentligheten styrkes med kaféer, toaletter, kroer, herberg og andre krypinn (-her må nok en og annen hytteeier kompenseres noe for å oppgi naturskjønne perler).

Elbiler går som kjent ikke allverdens langt, eller fort, så vi blir «tvunget» til å ta det med ro. Vi velger å kjøre løyper som tar oss innom en kulturstad vi ellers ikke ville vist eksisterte, vi stopper langs kysten og fanger en fisk eller tar et bad osv. Mulighetene for kos og hygge blir endesløse. Vi forurenser så godt som ikke, og vi sliter minimalt på veinettet. Og de gangene vi må komme oss fram i en fei hopper vi på et lyntog eller en hurtigbuss som ikke er belemret med køer. Ansatte og arbeidsgivere sparer millioner i parkeringsavgifter, bompenger, kjøregodtgjørelser og ikke minst tid! Ulykkesstatistikken går ned og alt er bare velstand.

Nå?

Søgne, paradis for fattigfolk

Tittelen kunne like gjerne vært «Lundeheia», «Utsikt over Søgne», «Tur i Lundeheia» eller noe annet liknende. Men flere ting slo meg da vi var på tur i nettopp Lundeheia.

Du skal ikke ha beveget deg mye i Søgne og omegn før du skjønner at Søgne ikke er for fattigfolk. Ta deg en tur utover Langenes, mot Høllen eller et uttall andre kystnære strøk og andre boligområder (eller innom Finn.no) og du skjønner snart at verken hus eller eiendom tilhører nedre prissegment. Flere plasser vil du til og med finne private veibommer og store inngjerdinger bare et lite hakk unna patruljerende vaktbikkjer og skarpladde våpen. Noen av de mest bevokta stedene kan sågar være hytter(!).
Read more

Sleeping Satelite vekker minner

Jeg er på vei hjem fra flyplassen etter et par hektiske dager med jobb i Oslo. Bilradioen er innstilt på Radio Norge, jeg vil sjekke om de har en bedre profil enn Kanal24 hadde, og fordi mitt vanlige radiovalg Petre har Pyro på programmet. Det tar ikke lang tid før de har formidlet flere ganger at ”..vi spiller populærmusikk fra de fire siste tiår”.

Å få høre en låt man har hørt veldig mange ganger, men har glemt fullstendig bort i løpet av 10-15 år er en litt snodig opplevelse. De spiller Tasmin Archers – Sleeping Satelite, og jeg må smile fra øre til øre. Jeg vil si man har forskjellige typer favorittsanger, og denne var en favoritt for meg av en helt spesiell grunn. Read more