Når Internett spionerer på deg

Så sant du er tilkoblet nettet vil programmer på datamaskina di gjøre oppkoblinger mot andre datamaskiner der ute i verden. Dette helt uavhengig av om du aktivt bruker nettet eller ei. Operativsystemet har mange prosesser som gjør oppkoblinger for ting som å stille klokka, utføre GPS sporing, synkronisere mot skya, sjekke for oppdateringer også videre. Andre programmer kan tenkes å gjøre oppkobling mot nettet for å se etter nye versjoner, kontrollere lisensen eller liknende.

Jeg bestemte meg for å sjekke hvor mange oppkoblinger programmene på datamaskina ville gjøre i løpet av ei vanlig uke med bruk av programmer for e-post, nettsurfing, tekst- og bildebehandling.

Om jeg holder nettleser- og epostaktivet utenom har likevel over 100 ulike prosesser og programmer gjort 265 for meg ukjente oppkoblinger mot internett. E-postprogrammet alene har gjort 135 oppkoblinger til ca 80 forskjellige domener. Nettleseren har gjort nesten 1900 oppkoblinger på bakgrunn av nettadressene jeg oppsøkt, men jeg kjenner igjen knapt en tiendedel av domenenavnene og det er lagt igjen 2197 informasjonskapsler på datamaskinen. Dette kunne i teorien vært uproblematisk, men jeg tar for gitt at ved ved et sånt oppslagsvolum så er det noen som er interessert i meg som produkt. Det vil si, ikke (nødvendigvis) interessert i meg som meg, men personopplysningene mine som sier noe om handle- og bevegelsesmønster på nettet, oppslysninger som kan utnyttes av de som lever av å måtte selge oss sine produkter og tjenester.

Det beste eksempelet på at personopplysninger er enormt verdifulle får vi ved å se på Facebook: resultatet var i fjor på 35 199 000 USD, eller ca 280 millioner norske kroner. (Driftsinntektene, som må antas å være primært fra annonsering, var til sammenlikning på stusselige 161 millioner.) Børsverdien er på fantastiske 21,6 milliarder norske kroner. Og dette for en tjeneste som brukes “gratis” av 2,2 milliarder mennesker hver måned.

Om personopplysningene dine ikke er verd noe og personvern noe du ikke orker forlange, ikke noe problem, da er det bare å fortsette som før. Hvis du derimot tenker at du gjerne vil ha ei hånd på rattet, så koster heldigvis ikke det mange kalorier:

Fortsett å lese Når Internett spionerer på deg

Mobilt bredbånd? Ja takk, gjerne! Det ville være på tida

Mobilt bredbånd sier de og legger på inntil 350 kroner på månedsprisen og begrenser bruken samtidig som oppnåelige hastigheter i realiteten forblir svært teoretiske.

Aftenposten viste i april 2018 hvordan norske mobilkunder får minst data for pengene i Norden. I de øvrige nordiske landene får kunden fri databruk for 300 kroner i måneden mens vi er på bjerget er heldige om vi får 10 GB for samme prisen. Både Forbrukerrådet og Konkurransetilsynet skal visstnok være misfornøyde med Telenors og Telias “tilbud”, men det virker som aktørene tviholder på at vi skal betale per GB data over mobilnettet, mens prisene over kobber og fiber styres av hastigheten på produktet.

I første halvår 2017 blei satt fiberrekord med den største økningen som er registrert i løpet av ett år for fiberbredbånd. Med en dekning på 84% for faste private bredbånd skulle man ikke tro at det er store risikoen, eller utfordringa i, at internett over mobilnettet ikke skulle tåle samme prismodell som internett over fastnett, nemlig å betale for hastigheten på abonnementet (uten kvote/forbruksbegrensning).

La oss se på en pris og ytelsessammenlikning:

Telenor mobilt bredbånd rådyrt

Verken ADSL eller fiberproduktene til Telenor har forbruksbegrensning, men for sammenlikningens skyld opererer jeg her med 1,75 ganger kvota på den største mobilt bredbåndspakka. Det illustrer at det er betydelig mer rom for bruk, selv om de teoretiske nedlastningsmengdene man kan klare på 100 Mbps fiber på en måned er skyhøye (32 TB). Så for 200 GB og en reduksjon i ytelse fra ADSLens makshastighet på 75 Mbps er vi på mobil raskt nede i 25-40 Mbps i faktisk ytelse/bruk. Og det koster omtrent 350 kroner mer per måned – eller 4200 kroner på et år.

Noen av oss bor slik til at verken Telenor eller andre kan eller vil levere internett over kabel. Vi kommer i realiteten ikke unna såkalt “mobilt bredbånd”. Dermed var det oppløftende å lese på itavisen.no at Telenor kanskje vil lansere mobildata med fastpris. Det ville være på høy tid, og det skulle bare mangle! Med den innbilte bruksbegrensninga på 350 GB for fiber og ADSL er kostnaden for fastnettproduktet bare på ca 35% av det “mobilt bredbånd” kunden betaler per GB:

At 30 Mbps over mobil likevel skulle koste 699 kroner er jo fremdeles tålig grådig da tilsvarende hastighet over kobber koster 299, men det ville likevel gitt de av oss som ikke får internett på annet vis et produkt som er nærmere det praktiske og faktiske forbruket en typisk kjernefamilie har.

Er det noe å tenke på Telenor? Er det ikke bare å levere? Eller må vi sette vår lit til Telia eller en av lavprisutfordrene innen ordinære mobilabonnement, slik som Talkmore?

Varmestyring i vintermånedene

Vinter står for døren og kulda banker på. Hva er vel da bedre enn automatisert og “smart” varmestyring?

I begynnelsen av oktober hadde jeg en artikkel kalt “Smarthuset – hvor smart kan det norske hjemmet bli?” hvor jeg såvidt var innom strømstyring av ovner. Tek.no har en glimrende artikkel med test av panelovner med wifi-styring, men der hvor de testede produktene til tek.no krever kjøp av ny ovn tenker jeg vi her kan se på hvordan vi kan wifi-styre ovner du allerede har.

Jeg har bygd mitt varmestyringsystem rundt Eve Energy fra Eve, men det finnes mange alternativer. Eve er integrert mot Apple Homekit, men prinsippene bør være overførbare til andre såkalte smarthussystemer.  Eve Energy er ganske enkelt et støpsel med stikkontakt som går i mellom eksempelvis varmeovnen din og en stikkontakt i huset. Med Energy plugget i strømnettet og integrert med Homekit åpner det seg ett vell av muligheter: du kan lage regler for tidsstyring, skru av/på strøm basert på geo-merking, ved hjelp av stemmestyring og selvfølgelig via app. Du kan også lage regler for strømstyring basert på hendelser fra andre enheter i huset. Eve Energy er ikke utelukkende et varmestyringssystem og kan fint brukes til å styre alle ting som er innrettet slik at de kan slå seg på bare tingen får strøm. Kjøper du Eve Energy for eksempel i kombinasjon med Eve Room eller Eve Degree så får du et varmestyringssystem du kan søke Enova om støtte til. (Enova kan gi 20% av totalkostnadene i støttebeløp.)

I Eves app kan man sette opp forhåndsdefinerte scener og man kan lage automatiseringsskript på linje med dersom vilkår a, b og c er oppfylt utfør så oppgave x. La meg gi et par praktiske brukseksempler:

Fortsett å lese Varmestyring i vintermånedene

Surf sikrere med trygge passord

Det er blitt risikosport å surfe på nettet. Det er ikke uten grunn at Telenor har kommet opp med produktet Sikker ID (til kr 49,-/mnd) til hjelp mot svindel og identitetstyveri – 150.000 nordmenn rapporterte i 2017 å ha vært utsatt for identitetstyveri. ID-tyveri har ofte utgangspunkt i sosial manipulasjon eller nettfisking hvor brukernavn og passord til private kontoer kommer på avvei.

Passord

Aftenposten med flere medier slo i oktober opp artikler med overskrifter som “1,4 milliarder passord på avveie“, og selv om det viste seg å være gammelt nytt understreker det dessverre Aftenpostens overskrift på saken: “bytt passord som du bytter underbukser”. Vi kan heldigvis gjennom relativt enkle grep sikre kontoene våre, Nasjonal sikkerhetsmyndighet gir eksempelvis følgende tips:

Fortsett å lese Surf sikrere med trygge passord

Banken er ikke viktig – kunden er

Fra et forbrukerperspektiv er bank dørgende kjedelig. Som forbruker og kunde jubler jeg ikke av begeistring av tanken på verken lån eller betalingsmidler. Som forbruker er jeg opptatt av om jeg kan få kjøpe boligen jeg har lyst på og at jeg får betalt for dagligvarene familien trenger og for øvrig at jeg enkelt og greitt kan få betalt mine regninger samtidig som jeg setter av en slant for framtida. For å klare alle disse tingene har jeg vært avhengig av produkter bankene har tilbudt. Og sånn er det gjerne ennå, men vi aner flere tilbydere og alternativer.

Første paradoks

Det heter seg at Norge er langt framme når det gjelder teknologi. Dette har inkludert norske banker som var tidlig ute med å tilby digitale løsninger. Betalingskortet og nettbanken, og nå også mobilbanken og Vipps har utvilsomt gjort betaling stadig enklere. Men det er fremdeles den tradisjonelle tilnærminga som ligger til grunn: kort og godt at penger skal skifte hender. Her er det norske bankvesenet utrolig effektivt og det vises også ved at bemanningen i banker har gått ned med 22 000 sysselsatte (-32%) fra 1987-1988 til 2017. Dette samtidig som bruttoprodukt har gått opp med henimot 325%. (Kilde: Finans Norge).

Det har blitt enklere og raskere for oss kunder og fobrukere å la penger skifte hender oss i mellom, men hvilke andre fordeler eller effekter har vi fått av digitaliseringen i bankvesenet?

Flere tilbydere -og større tjenestetilbud?

Gjennom EUs betalingsdirektiv PSD2 må bankene åpne opp sin infrastruktur for andre aktører. Bankene har lenge fremstått som det eneste reelle alternativet for å få utført en del tjenester, men nå må de åpne for at andre parter (gjerne omtalt som FinTech) skal få tilgang til såvel kontoopplysninger som betalinger. Vil disse nye aktørene makte å bringe noe nytt til bordet? Skal vi dømme etter investeringene som gjøres så er det noen som har troa:

Fortsett å lese Banken er ikke viktig – kunden er

Smarthuset – hvor smart kan det norske hjemmet bli?

Smarthuset

Ikke kjempesmart. Ikke ennå. Men noen ting kan vi få til, og det enkleste å starte med er:

SMART BELYSNING

Men hvor smart kan belysning bli? Hva gjør det smart?

Pleier du å bråvåkne av vekkerklokka på mobiltelefonen? Sliter du noen ganger med å finne den raskt nok for å få slått av den fordømte alarmen før resten av familien våkner? Ikke med smart belysning. Med smartbelysning vil lysene gradvis skru opp styrken på soverommet slik at hormonet kortisol skilles ut og du våkner.

Har du det som husets natteravn slik at du tar en runde i huset for å slukke alle lys før du kryper under dyna? Ikke med smartbelysning. Et par minutter etter at du har fått lagt boka du leste på sengekanten på nattbordet slukkes alle lysene for deg.

Står enten du eller minstemann opp for å tisse i løpet av natta? Er småen engstelig for å tasse rundt i mørket eller snubler du i legoklossene på gulvet? Våkner dere akkurat litt for mye av å slå på lysene midt på natta? Ikke med smartbelysning. Ved bevegelse nattestid tennes lysene mellom soverom og badet akkurat nok til at småen klarer treffe med strålen i vannspeilet i stedet for på baderomsgulvet.

Er det trist å komme hjem til et mørkelagt hus en sein høstkveld? Hadde det vært koselig med varm og dempet belysning i sofakroken når dere sitter der med ullpleddet, den gode boka og noe leskende i glasset? Og hva med tryggheten i at lysene vil skru seg på om røykvarsleren skulle gå av om natten? Ja, ja og ja? Du får full pott med smartbelysning.

Fortsett å lese Smarthuset – hvor smart kan det norske hjemmet bli?

Når fotoutstyret kommer i veien for fotograferinga

Dette har vært et hett tema blant fotografer på nettet den siste tiden. Igjen får jeg si, for like sikkert som at produsentene lanserer nytt utstyr, kommer klagene på at for mange fotografer i dag bryr seg for mye med utstyret, og for lite med selve fotograferingen. Og kanskje er det noe i det? For noen og enhver? Men antagelig er det også (minst) to sider vedrørende dette temaet..

Fortsett å lese Når fotoutstyret kommer i veien for fotograferinga