Kategori: Teknologi (page 1 of 2)

Tester og guider om smarthus, dingser og gadgets, lyd, digitale assistenter og stemmestyring, sikkerhet og personvern.

Unngå personlig finanskrise

Renta er på vei opp og boliglånet blir dyrere. Med mindre du øker inntektene tilsvarende betyr det mindre penger til andre ting. Hvilke utgifter kan du redusere?

Tusenlapper i måneden

Bankene er pålagt å beregne at vi skal tåle en renteoppgang på 5 prosent før de gir oss lån. DNB har et regneeksempel for en familie med to barn og lån på 4,5 millioner hvor en renteoppgang på 5% ville bety 13 000 kroner i økte boutgifter – per måned. Heldigvis er det ingen indikatorer på at renta går opp med 5% over natta, men selv 1% ville i eksempelet til DNB bety 2 340 kroner per måned i økte boutgifter (eller 28 000 i året).

Har du budsjett har du oversikt

Kanskje har du til og med allerede tatt høyde for at du skal tåle en renteoppgang, om ikke på de nevnte 5 prosent, så kanskje en prosent eller to. Har du ikke budsjettert inn renteoppgang så vil budsjettet likevel kunne hjelpe deg til å bestemme deg for hvilke andre utgifter som må reduseres for å gjøre plass til økte boutgifter. Men budsjettering er jo kjedelig og for spesielt interesserte?

Spiir til din redning

Det finnes sikkert mange gode budsjett- og regnskapsverktøy der ute. Min favoritt er danske Spiir. Spiir vil automatisk kategoriserer alle transaksjoner på alle konti du ønsker inkludere i appen og gir deg løpende oversikt over hvor pengene tar veien. Setter du deg et forbruksmål i en gitt kategori (eksempelvis «sparing») vil Spiir coache deg gjennom måneden på hvordan du ligger an. -Spiir appen er ganske gøy med at den gratulerer deg når du forbruker mindre penger enn du hadde satt som grense, gir deg en vennlig påminnelse når det går over styr og i tillegg quizer deg på forbruk innen tilfeldig valgte kategorier. Ganske nyttig, og av og til ganske lærerikt.

Skjermbilde og illustrasjon som viser Spiir-appen i aksjon.
Read more

Hvorfor bruker ikke flere RSS?

Really Simple Syndication (RSS) er kanskje internetts best bevarte hemmelighet. Og det er for dumt, for RSS er også noe av det beste på internett. -Dét og leselisten.

RSS

Internett slik vi kjenner det så dagens lys for omtrent tretti år siden. De påfølgende 8-9 åra (og da snakker vi om 90-tallet) vokste internett seg inn i de tusen hjem. Samtidig som internett ekspanderte eksploderte også adresser vi måtte huske (eller bokmerke) og lenker vi måtte navigere. Men så rundt 1999 skjedde det noe fint: RSS blei adoptert, først av Netscape, så av AOL og siden 2002 som en (mer eller mindre) åpen standard for å formatere utdrag eller innhold fra nettsider. Disse nyhetsstrømmene som de ble kalt, kunne man samle i RSS-lesere.

RSS-leser

Si at du har ti-tyve nettsteder du følger – nettsteder hvor du rett som det er finner gode og interessante artikler, eller annet moro du er opptatt av. Før RSS-leseren måtte du gjerne besøke hver enkelt side for å følge med på nye publiseringer. Ikke med RSS. I RSS-leseren dukker artiklene opp ettersom de blir tilgjengelig. Så nå, i stedet for å ha 10-12 faner åpne i det du går tråler gjennom bokmerkene dine på jakt etter den neste gode artikkelen, har du alt samlet i en strøm. Det er så vakkert i sin enkelhet at en opplevelse vil si og gi deg mer enn 1000 ord kan. (Prøv det!)

Du vil trenge:

Read more

Tips til bedre notater

God organisering av notater er alfa og omega, for hvorfor ta notater om du ikke regner med å skulle gjenbruke de senere? -Enkelte blant oss tar notater primært som en teknikk for å huske bedre, mens vi andre kanskje først og fremst tar notater fordi vi ikke husker godt nok.. Uansett grunn og motivasjon for å skrive ned tekst bør verktøyet vi bruker være enkelt og intuitivt i både form og design. Og hva slår da ei blank side?

Før jeg presenterer mine to favoritt apper for notattakning og tekstproduksjon tenker jeg definere hva jeg legger i disse termene.

Notattakning
: samle- og idéfase hvor løst og fast, stor og smått opptegnes. For meg er dette alt fra huskelapper til redegjørelser. I denne fasen er det essensielt å kunne bygge struktur enkelt og fortløpende, og gode organiseringsmuligheter er et must. Notater oppstår gjerne på bakgrunn av artikler, podkaster, forelesninger, møter, idémyldring, innfall med mer og tas i form av bilder, lenker, tekst eller diktat.

Tekstproduksjon
: skrive- og produksjonsfase hvor et prosjekt, notat eller en idé beveger seg fra forestillingen om å være noe, til jobben som (forhåpentligvis) skal ta teksten til sin endelige form og bestemmelsessted. For meg er ikke det nødvendigvis alltid like klart når dette skillet eventuelt oppstår, eller om det i det hele tatt forekommer, men jeg liker å se på skriveprosessen som en totrinnsrakett.

Man kan kanskje si at notattakningen (ofte) er kladden, mens tekstproduksjonen (noen ganger) tar teksten ut i verden. Og i valget mellom å ta notater på papir og å få det digitalt fra første stund..? -Hvem er det jeg prøver lure, det er jo virkelig ikke et reellt valg.

Velg deg ut enkle og intuitive skriveprogram

Ta bedre notater og bli mer effektiv med disse programmene.

Read more

Når Internett spionerer på deg

Så sant du er tilkoblet nettet vil programmer på datamaskina di gjøre oppkoblinger mot andre datamaskiner der ute i verden. Dette helt uavhengig av om du aktivt bruker nettet eller ei. Operativsystemet har mange prosesser som gjør oppkoblinger for ting som å stille klokka, utføre GPS sporing, synkronisere mot skya, sjekke for oppdateringer også videre. Andre programmer kan tenkes å gjøre oppkobling mot nettet for å se etter nye versjoner, kontrollere lisensen eller liknende.

Jeg bestemte meg for å sjekke hvor mange oppkoblinger programmene på datamaskina ville gjøre i løpet av ei vanlig uke med bruk av programmer for e-post, nettsurfing, tekst- og bildebehandling.

Read more

Mobilt bredbånd? Ja takk, gjerne! Det ville være på tida

Aftenposten viste i april 2018 hvordan norske mobilkunder får minst data for pengene i Norden. I de øvrige nordiske landene får kunden fri databruk for 300 kroner i måneden mens vi er på bjerget er heldige om vi får 10 GB for samme prisen. Både Forbrukerrådet og Konkurransetilsynet skal visstnok være misfornøyde med Telenors og Telias «tilbud», men det virker som aktørene tviholder på at vi skal betale per GB data over mobilnettet, mens prisene over kobber og fiber styres av hastigheten på produktet.

Read more

Varmestyring i vintermånedene

Vinter står for døren og kulda banker på. Hva er vel da bedre enn automatisert og «smart» varmestyring?

I begynnelsen av oktober hadde jeg en artikkel kalt «Smarthuset – hvor smart kan det norske hjemmet bli?» hvor jeg såvidt var innom strømstyring av ovner. Tek.no har en glimrende artikkel med test av panelovner med wifi-styring, men der hvor de testede produktene til tek.no krever kjøp av ny ovn tenker jeg vi her kan se på hvordan vi kan wifi-styre ovner du allerede har.

Jeg har bygd mitt varmestyringsystem rundt Eve Energy fra Eve, men det finnes mange alternativer. Eve er integrert mot Apple Homekit, men prinsippene bør være overførbare til andre såkalte smarthussystemer.  Eve Energy er ganske enkelt et støpsel med stikkontakt som går i mellom eksempelvis varmeovnen din og en stikkontakt i huset. Med Energy plugget i strømnettet og integrert med Homekit åpner det seg ett vell av muligheter: du kan lage regler for tidsstyring, skru av/på strøm basert på geo-merking, ved hjelp av stemmestyring og selvfølgelig via app. Du kan også lage regler for strømstyring basert på hendelser fra andre enheter i huset. Eve Energy er ikke utelukkende et varmestyringssystem og kan fint brukes til å styre alle ting som er innrettet slik at de kan slå seg på bare tingen får strøm. Kjøper du Eve Energy for eksempel i kombinasjon med Eve Room eller Eve Degree så får du et varmestyringssystem du kan søke Enova om støtte til. (Enova kan gi 20% av totalkostnadene i støttebeløp.)

I Eves app kan man sette opp forhåndsdefinerte scener og man kan lage automatiseringsskript på linje med dersom vilkår a, b og c er oppfylt utfør så oppgave x. La meg gi et par praktiske brukseksempler:

Read more

Surf sikrere med trygge passord

Det er blitt risikosport å surfe på nettet. Det er ikke uten grunn at Telenor har kommet opp med produktet Sikker ID (til kr 49,-/mnd) til hjelp mot svindel og identitetstyveri – 150.000 nordmenn rapporterte i 2017 å ha vært utsatt for identitetstyveri. ID-tyveri har ofte utgangspunkt i sosial manipulasjon eller nettfisking hvor brukernavn og passord til private kontoer kommer på avvei.

Passord

Aftenposten med flere medier slo i oktober opp artikler med overskrifter som «1,4 milliarder passord på avveie«, og selv om det viste seg å være gammelt nytt understreker det dessverre Aftenpostens overskrift på saken: «bytt passord som du bytter underbukser».

Vi kan heldigvis gjennom relativt enkle grep sikre kontoene våre, Nasjonal sikkerhetsmyndighet gir eksempelvis følgende tips:

  • Bruk to-faktor autentisering der det tilbys
  • Bruk unike passord
  • Bruk passordhåndteringsprogrammer (-privat kan du også lage en passordliste med penn og papir, men beskytt dokumentet som et verdipapir)
  • Alltid bytt standardpassord på produktene du kjøper

Veldig mange av de store og seriøse aktørene på markedet tilbyder to-faktor autentisering og sikring av kontoene dine, vi kan nevne Google, Amazon, Apple, Dropbox, Twitter, JottaCloud, PayPal med mange flere.

Det finnes mange gode passordhvelv der ute, personlig har jeg god erfaring med Apples egen iCloud-nøkkelring, men også Agile Bits 1Password dersom du jobber på flere plattformer.

Read more

Banken er ikke viktig – kunden er

Fra et forbrukerperspektiv er bank dørgende kjedelig. Som forbruker og kunde jubler jeg ikke av begeistring av tanken på verken lån eller betalingsmidler. Som forbruker er jeg opptatt av om jeg kan få kjøpe boligen jeg har lyst på og at jeg får betalt for dagligvarene familien trenger og for øvrig at jeg enkelt og greitt kan få betalt mine regninger samtidig som jeg setter av en slant for framtida. For å klare alle disse tingene har jeg vært avhengig av produkter bankene har tilbudt.

Gjennom EUs betalingsdirektiv PSD2 må bankene åpne opp sin infrastruktur for andre aktører. Vil det gjøre banktjenester mer spennende? Enda viktigere: hvem kan best hjelpe meg med tanke på gi hver krone betydning? Er det bank eller FinTech som er den beste rådgiveren, eller den beste personlige treneren, for min privatøkonomi?

Read more

Smarthuset – hvor smart kan det norske hjemmet bli?

Smarthuset

Ikke kjempesmart. Ikke ennå. I denne artikkelen ser vi nærmere på smarthusteknologien som er tilgjengelig i Norge anno 2018. Det er fokus på HomeKit-kompatible enheter, men med en overordnet tilnærming til områdene som utgjør smarthuset, så som belysning, strømstyring, sikkerhet og overvåkning.

SMART BELYSNING

Men hvor smart kan belysning bli? Hva gjør det smart?

Pleier du å bråvåkne av vekkerklokka på mobiltelefonen? Sliter du noen ganger med å finne den raskt nok for å få slått av den fordømte alarmen før resten av familien våkner? Ikke med smart belysning. Med smartbelysning vil lysene gradvis skru opp styrken på soverommet slik at hormonet kortisol skilles ut og du våkner.

Har du det som husets natteravn slik at du tar en runde i huset for å slukke alle lys før du kryper under dyna? Ikke med smartbelysning. Et par minutter etter at du har fått lagt boka du leste på sengekanten på nattbordet slukkes alle lysene for deg.

Står enten du eller minstemann opp for å tisse i løpet av natta? Er småen engstelig for å tasse rundt i mørket eller snubler du i legoklossene på gulvet? Våkner dere akkurat litt for mye av å slå på lysene midt på natta? Ikke med smartbelysning. Ved bevegelse nattestid tennes lysene mellom soverom og badet akkurat nok til at småen klarer treffe med strålen i vannspeilet i stedet for på baderomsgulvet.

Er det trist å komme hjem til et mørkelagt hus en sein høstkveld? Hadde det vært koselig med varm og dempet belysning i sofakroken når dere sitter der med ullpleddet, den gode boka og noe leskende i glasset? Og hva med tryggheten i at lysene vil skru seg på om røykvarsleren skulle gå av om natten? Ja, ja og ja? Du får full pott med smartbelysning.

Read more

Når fotoutstyret kommer i veien for fotograferinga

Dette har vært et hett tema blant fotografer på nettet den siste tiden. Igjen får jeg si, for like sikkert som at produsentene lanserer nytt utstyr, kommer klagene på at for mange fotografer i dag bryr seg for mye med utstyret, og for lite med selve fotograferingen. Og kanskje er det noe i det? For noen og enhver? Men antagelig er det også (minst) to sider vedrørende dette temaet..

Read more