Tips til bedre notater

God organisering av notater er alfa og omega, for hvorfor ta notater om du ikke regner med å skulle gjenbruke de senere? -Enkelte blant oss tar notater primært som en teknikk for å huske bedre, mens vi andre kanskje først og fremst tar notater fordi vi ikke husker godt nok.. Uansett grunn og motivasjon for å skrive ned tekst bør verktøyet vi bruker være enkelt og intuitivt i både form og design. Og hva slår da ei blank side?

Før jeg presenterer mine to favoritt apper for notattakning og tekstproduksjon tenker jeg definere hva jeg legger i disse termene.

Notattakning
: samle- og idéfase hvor løst og fast, stor og smått opptegnes. For meg er dette alt fra huskelapper til redegjørelser. I denne fasen er det essensielt å kunne bygge struktur enkelt og fortløpende, og gode organiseringsmuligheter er et must. Notater oppstår gjerne på bakgrunn av artikler, podkaster, forelesninger, møter, idémyldring, innfall med mer og tas i form av bilder, lenker, tekst eller diktat.

Tekstproduksjon
: skrive- og produksjonsfase hvor et prosjekt, notat eller en idé beveger seg fra forestillingen om å være noe, til jobben som (forhåpentligvis) skal ta teksten til sin endelige form og bestemmelsessted. For meg er ikke det nødvendigvis alltid like klart når dette skillet eventuelt oppstår, eller om det i det hele tatt forekommer, men jeg liker å se på skriveprosessen som en totrinnsrakett.

Man kan kanskje si at notattakningen (ofte) er kladden, mens tekstproduksjonen (noen ganger) tar teksten ut i verden. Og i valget mellom å ta notater på papir og å få det digitalt fra første stund..? -Hvem er det jeg prøver lure, det er jo virkelig ikke et reellt valg.

Velg deg ut enkle og intuitive skriveprogram

Ta bedre notater og bli mer effektiv med disse programmene.

Fortsett å lese «Tips til bedre notater»

Det moderne landeveisrøveriet – del to

Ny undersøkelse: Dette prioriterer de unge, rike og urbane bilkjøperne.*

Annonsen gjaldt en Hyundai Kona Electric med nypris fra kr 300.000. Kjøpt kontant (uten lån) er det likevel en kostnad i verdifall alene på kr 45.000 -det første året. I tillegg legger selvsagt forsikring, servicer og forbruk seg til kostnaden. Selv for en elbil snakker vi da om at du bruker ca 60.000  kroner på bilen før første året er omme. De to-tre påfølgende årene roer verditapet seg noe, men du ender fort på førtifemtusen i årlige kostnader. De tre første årene vil bilen statistisk ha tapt seg godt og vel 100.000 kroner.

Det er sjukt mye penger, selv for en «billigbil» som Kona.

Sett mot boligkjøp så er det jo slik at for hver tusenlapp du nedbetaler på boliglånet går en viss andel til å fri egenkapital samtidig som du kan ha en forventning om at boligen over tid vil stige i verdi. Og hva så med bilen? For hver tusenlapp du legger i kjøpssummen for en bil som Kona vil du se to-tre hundrelapper flakse av sted for aldri noen gang å vise seg igjen.

Hvilke andre kapitalvarer er det vi så villig kaster penger etter som bil? Svaret er enkelt: ingenting.

Nei, hvis du virkelig, virkelig trenger egen bil, vær smart å kjøpe noe skikkelig billig, type VW UP, Peugeot 108, Hyundai i10, Kia Picanto eller noe liknende (om du er heldig nok til å klare deg meg en slik bil). Har du likevel penger til overs, kvitt deg med annen gjeld eller invester eller doner til bekjempelse av sult, fattigdom, miljø- og klimautfordringer.

«Ny undersøkelse: De unge har for lengst innsett at penger ikke vokser på trær og at ansvarlig forbruk og bekjempelse av klimagassutslipp er det som må til –og de har dermed tatt tilbake verdier foreldre og besteforeldre av i dag ser ut til å ha glemt; nøkternhet, måtehold og solidaritet.»

*Annonsen og bilen er tilfeldig valgt, det finnes tilsvarende annonser for alt av bilmerker –og likevel få så rimelige som en Hyundai.

Det moderne landeveisrøveriet

De fleste av oss oppfatter oss selv som avhengige av bil (her begrunnet med at så mange av oss har bil). Bor du i en mindre by, eller litt utenfor de mest tettbebygde strøk, opplever du kanskje til og med at dere trenger to biler. -Spesielt hvis premisset er at dere er småbarnsforeldre som attpåtil er i jobb på hver deres kant. Men hvilket bilhold er det som lønner seg? Skal du eie, leie, abonnere på eller “låne” bil av naboen?

Jeg tar utgangspunkt i at vi i det følgende eksempelet vurderer en bil til kr 250 000 og at vi skal bruke den i (minimum) seks år. Det finnes plenty av “så mye koster bilen deg” artikler der ute og jeg låner summene til variable kostnader fra et av de eksemplene (hvor variablene er definert til kategoriene vedlikehold, drivstoff, dekk, service og reparasjoner samt bompenger). Med det som bakteppe prøver jeg identifisere forventet kostnad per år per “eieform” gitt 15 000 km kjørelengde.

Fortsett å lese «Det moderne landeveisrøveriet»

Når Internett spionerer på deg

Så sant du er tilkoblet nettet vil programmer på datamaskina di gjøre oppkoblinger mot andre datamaskiner der ute i verden. Dette helt uavhengig av om du aktivt bruker nettet eller ei. Operativsystemet har mange prosesser som gjør oppkoblinger for ting som å stille klokka, utføre GPS sporing, synkronisere mot skya, sjekke for oppdateringer også videre. Andre programmer kan tenkes å gjøre oppkobling mot nettet for å se etter nye versjoner, kontrollere lisensen eller liknende.

Jeg bestemte meg for å sjekke hvor mange oppkoblinger programmene på datamaskina ville gjøre i løpet av ei vanlig uke med bruk av programmer for e-post, nettsurfing, tekst- og bildebehandling.

Fortsett å lese «Når Internett spionerer på deg»

Mobilt bredbånd? Ja takk, gjerne! Det ville være på tida

Aftenposten viste i april 2018 hvordan norske mobilkunder får minst data for pengene i Norden. I de øvrige nordiske landene får kunden fri databruk for 300 kroner i måneden mens vi er på bjerget er heldige om vi får 10 GB for samme prisen. Både Forbrukerrådet og Konkurransetilsynet skal visstnok være misfornøyde med Telenors og Telias “tilbud”, men det virker som aktørene tviholder på at vi skal betale per GB data over mobilnettet, mens prisene over kobber og fiber styres av hastigheten på produktet.

Fortsett å lese «Mobilt bredbånd? Ja takk, gjerne! Det ville være på tida»

Drømmer du om et liv i sus og dus?

Gleder du deg til å bli pensjonist? Til å slippe å jobbe, til å leve ut drømmene dine? Dessertgenerasjonen er antagelig den siste generasjonen som fullt ut får oppleve det, så om du ikke var mellom 18 og 25 år i 1968, må du nok som meg belage deg på å jobbe til du er minst 70 år.  I hvert fall før du kan lene deg tilbake for å ta ut den velfortjente og forjettede pensjonen. Hvis vi da noengang kommer til å tenke å slik igjen: at det offentlige sorgløst skal forsørge oss de siste 20-30 årene av livet.

-For å sitere enn meget klokere mann enn meg selv, Frank Aarebrot:

Utslaga er allereie vanvitige. Det er ufatteleg at mine studentar har ein halv million i studielån når høgare utdanning er gratis. Og det er ganske ufatteleg korleis min eigen generasjon syter og klagar. Vi vart fødd inn i velstandsauke, de vart fødd inn i økonomisk krise. Det er vi som er dessertgenerasjonen og vi er i ferd med å trekkje opp stigen bak oss.

(Riktig nok i en appell om stemmerett, men jeg tror jeg ville hatt han med meg her også.) Det er høl i huet å tenke seg at det offentlige skulle forvalte pensjonen av oss alle, slik den har gjort for barna av etterkrigstiden, i det vi eldes, slik vi nå gjør. Haikjeften er for stor; inntektene ser ikke ut til å holde tritt med utgiftene.

Så til deg som er relativt ung og frisk nok til å jobbe, du sparer vel til dine gamle dager?

Fortsett å lese «Drømmer du om et liv i sus og dus?»

Varmestyring i vintermånedene

Vinter står for døren og kulda banker på. Hva er vel da bedre enn automatisert og “smart” varmestyring?

I begynnelsen av oktober hadde jeg en artikkel kalt “Smarthuset – hvor smart kan det norske hjemmet bli?” hvor jeg såvidt var innom strømstyring av ovner. Tek.no har en glimrende artikkel med test av panelovner med wifi-styring, men der hvor de testede produktene til tek.no krever kjøp av ny ovn tenker jeg vi her kan se på hvordan vi kan wifi-styre ovner du allerede har.

Jeg har bygd mitt varmestyringsystem rundt Eve Energy fra Eve, men det finnes mange alternativer. Eve er integrert mot Apple Homekit, men prinsippene bør være overførbare til andre såkalte smarthussystemer.  Eve Energy er ganske enkelt et støpsel med stikkontakt som går i mellom eksempelvis varmeovnen din og en stikkontakt i huset. Med Energy plugget i strømnettet og integrert med Homekit åpner det seg ett vell av muligheter: du kan lage regler for tidsstyring, skru av/på strøm basert på geo-merking, ved hjelp av stemmestyring og selvfølgelig via app. Du kan også lage regler for strømstyring basert på hendelser fra andre enheter i huset. Eve Energy er ikke utelukkende et varmestyringssystem og kan fint brukes til å styre alle ting som er innrettet slik at de kan slå seg på bare tingen får strøm. Kjøper du Eve Energy for eksempel i kombinasjon med Eve Room eller Eve Degree så får du et varmestyringssystem du kan søke Enova om støtte til. (Enova kan gi 20% av totalkostnadene i støttebeløp.)

I Eves app kan man sette opp forhåndsdefinerte scener og man kan lage automatiseringsskript på linje med dersom vilkår a, b og c er oppfylt utfør så oppgave x. La meg gi et par praktiske brukseksempler:

Fortsett å lese «Varmestyring i vintermånedene»

Surf sikrere med trygge passord

Det er blitt risikosport å surfe på nettet. Det er ikke uten grunn at Telenor har kommet opp med produktet Sikker ID (til kr 49,-/mnd) til hjelp mot svindel og identitetstyveri – 150.000 nordmenn rapporterte i 2017 å ha vært utsatt for identitetstyveri. ID-tyveri har ofte utgangspunkt i sosial manipulasjon eller nettfisking hvor brukernavn og passord til private kontoer kommer på avvei.

Passord

Aftenposten med flere medier slo i oktober opp artikler med overskrifter som “1,4 milliarder passord på avveie“, og selv om det viste seg å være gammelt nytt understreker det dessverre Aftenpostens overskrift på saken: “bytt passord som du bytter underbukser”.

Vi kan heldigvis gjennom relativt enkle grep sikre kontoene våre, Nasjonal sikkerhetsmyndighet gir eksempelvis følgende tips:

  • Bruk to-faktor autentisering der det tilbys
  • Bruk unike passord
  • Bruk passordhåndteringsprogrammer (-privat kan du også lage en passordliste med penn og papir, men beskytt dokumentet som et verdipapir)
  • Alltid bytt standardpassord på produktene du kjøper

Veldig mange av de store og seriøse aktørene på markedet tilbyder to-faktor autentisering og sikring av kontoene dine, vi kan nevne Google, Amazon, Apple, Dropbox, Twitter, JottaCloud, PayPal med mange flere.

Det finnes mange gode passordhvelv der ute, personlig har jeg god erfaring med Apples egen iCloud-nøkkelring, men også Agile Bits 1Password dersom du jobber på flere plattformer.

Fortsett å lese «Surf sikrere med trygge passord»

Banken er ikke viktig – kunden er

Fra et forbrukerperspektiv er bank dørgende kjedelig. Som forbruker og kunde jubler jeg ikke av begeistring av tanken på verken lån eller betalingsmidler. Som forbruker er jeg opptatt av om jeg kan få kjøpe boligen jeg har lyst på og at jeg får betalt for dagligvarene familien trenger og for øvrig at jeg enkelt og greitt kan få betalt mine regninger samtidig som jeg setter av en slant for framtida. For å klare alle disse tingene har jeg vært avhengig av produkter bankene har tilbudt.

Gjennom EUs betalingsdirektiv PSD2 må bankene åpne opp sin infrastruktur for andre aktører. Vil det gjøre banktjenester mer spennende? Enda viktigere: hvem kan best hjelpe meg med tanke på gi hver krone betydning? Er det bank eller FinTech som er den beste rådgiveren, eller den beste personlige treneren, for min privatøkonomi?

Fortsett å lese «Banken er ikke viktig – kunden er»

Smarthuset – hvor smart kan det norske hjemmet bli?

Smarthuset

Ikke kjempesmart. Ikke ennå. I denne artikkelen ser vi nærmere på smarthusteknologien som er tilgjengelig i Norge anno 2018. Det er fokus på HomeKit-kompatible enheter, men med en overordnet tilnærming til områdene som utgjør smarthuset, så som belysning, strømstyring, sikkerhet og overvåkning.

SMART BELYSNING

Men hvor smart kan belysning bli? Hva gjør det smart?

Pleier du å bråvåkne av vekkerklokka på mobiltelefonen? Sliter du noen ganger med å finne den raskt nok for å få slått av den fordømte alarmen før resten av familien våkner? Ikke med smart belysning. Med smartbelysning vil lysene gradvis skru opp styrken på soverommet slik at hormonet kortisol skilles ut og du våkner.

Har du det som husets natteravn slik at du tar en runde i huset for å slukke alle lys før du kryper under dyna? Ikke med smartbelysning. Et par minutter etter at du har fått lagt boka du leste på sengekanten på nattbordet slukkes alle lysene for deg.

Står enten du eller minstemann opp for å tisse i løpet av natta? Er småen engstelig for å tasse rundt i mørket eller snubler du i legoklossene på gulvet? Våkner dere akkurat litt for mye av å slå på lysene midt på natta? Ikke med smartbelysning. Ved bevegelse nattestid tennes lysene mellom soverom og badet akkurat nok til at småen klarer treffe med strålen i vannspeilet i stedet for på baderomsgulvet.

Er det trist å komme hjem til et mørkelagt hus en sein høstkveld? Hadde det vært koselig med varm og dempet belysning i sofakroken når dere sitter der med ullpleddet, den gode boka og noe leskende i glasset? Og hva med tryggheten i at lysene vil skru seg på om røykvarsleren skulle gå av om natten? Ja, ja og ja? Du får full pott med smartbelysning.

Fortsett å lese «Smarthuset – hvor smart kan det norske hjemmet bli?»

Postulat til og om fotografer

Nå har jeg gått igjennom 34000 bilder og gjort meg opp noen meninger og korrigert andre.

1. At «det beste kameraet er det du har med deg” er bare tull! Det beste kameraet er eksempelvis IKKE mobiltelefonen. Det beste kameraet er det beste kameraet.

2. «Ta bilder, mange bilder, veldig mange bilder” er helt sant. Det kan ikke bli tatt/lagd for mange bilder. Selv ikke om det innebærer et par glipp, sånt kan tilgis..?

3. “Bilder med mennesker gjør seg best” er nesten alltid sant. Det finnes noen få unntak. Eller dersom spor av mennesker inngår.

4. “Perspektiv og nærhet har stor betydning for hvor sterkt bildet oppleves. Jobb for å oppnå (“riktig”) andel av begge deler”

Bonus observasjoner som i hvert fall gjelder og skal bli gjeldende for meg:

A. “Psykisk helse har mye å si for hvor mange bilder som lages og hvor mange bilder som lages har mye å si for psykisk helse”. Kan sikkert brukes om andre ting enn å lage bilder også.