Kjentmann? -på tur rundt Donevann

Jeg hadde hørt at en tur rundt Donevann skulle være fint. Så i går pakket jeg sekken og la avsted. Jeg er selvsagt ikke kjent i Søgne ennå, men forhørte meg med Midt-Agder Friluftsråds kart og var rimelig trygg på hvor jeg kunne sette fra meg bilen osv. Men, og dette har jeg merket meg med flere anledninger allerede, Søgne Kommune er ikke all verdens flink til å merke områder, stier, parkering eller noe som helst for den offentlige allmenhet. Det er flust med “privat vei”, “privat parkering”, bommer og all verdens andre ting som peker på det motsatte, at privatråderetten, selv i “utmark” og kystsoner er rimelig sterk.

Vel, jeg fant meg som sagt parkering på et område jeg bare kunne anta var for allmenheten, selv om sådan ikke var gitt tegn om, med unntak av et par skilt som sa “camping forbudt”. -Greitt det, jeg skulle jo ikke akkurat sove der.

Fortsett å lese «Kjentmann? -på tur rundt Donevann»

Fur

Det er godt med de dagene jeg bare gjør ting for (å “godte”) meg selv. (Og det trenger ikke være aleine. Men det kan være det.) Det er godt å tenke på at nå skriver jeg bare fordi jeg har lyst til det. (Ikke for at andre må lese det. Eller like det. Men for at det føles godt bare å skrive.) Det er godt med de dagene jeg løfter opp kameraet bare fordi jeg har lyst til det. (Og ikke nødvendigvis må ta bilder. Eller at de trenger å bli fine. Eller perfekte. Eller noe annet.) Det er godt med de dagene jeg faktisk blir fornøyd med et bilde. (Og ikke føler at andre må like det for at jeg skal fortsette å like det.) Det er godt med de dagene jeg lar musikk glede meg. (Det skjer for sjeldent om dagen.) Det er godt med de dagene Amalie smiler. Og de dagene Marianne smiler. (Det skjer heldigvis ikke for sjeldent.) Det er godt med de dagene jeg ser en film som gjør inntrykk. (Det gjorde jeg i dag.)

Babel (2006)

«Kom,» sa de, «la oss bygge oss en by med et tårn som når opp til himmelen, og skape oss et navn så vi ikke blir spredt ut over hele jorden!»

Da steg Herren ned for å se på byen og tårnet som menneskene bygde. Herren sa: «Se, de er ett folk, og samme språk har de alle. Dette er det første de tar seg fore. Nå vil ingen ting være umulig for dem, hva de så finner på å gjøre. La oss stige ned og forvirre deres språk, så den ene ikke skjønner hva den andre sier!»

Så spredte Herren dem derfra ut over hele jorden, og de holdt opp med å bygge på byen. Derfor kalte de den Babel. For der forvirret Herren all verdens tungemål, og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden.
1. Mosebok, kapittel 11, vers 4-9

Og jeg konstanterer at filmen Babel illustrer at vi ikke på noe plan ser ut til å forstå vår neste fullt ut..

The Road Not Taken

Two roads diverged in a yellow wood,
And sorry I could not travel both
And be one traveler, long I stood
And looked down one as far as I could
To where it bent in the undergrowth;

Then took the other, as just as fair,
And having perhaps the better claim,
Because it was grassy and wanted wear;
Though as for that the passing there
Had worn them really about the same,

And both that morning equally lay
In leaves no step had trodden black.
Oh, I kept the first for another day!
Yet knowing how way leads on to way,
I doubted if I should ever come back.

I shall be telling this with a sigh
Somewhere ages and ages hence:
Two roads diverged in a wood, and I—
I took the one less traveled by,
And that has made all the difference.

-Robert Frost

The Last King of Scotland

The Last King of Scotland
En langt på vei underholdende film om krig og massedrap i Uganda. Err. Ja, jeg vet. Men filmen klarte faktisk å forene to ytterpunkter og samtidig få fram et budskap (vi ikke hører for ofte om). Den unge, idealistiske vestlige ungdommen som skulle ut å redde verden (underholdninga), mot en korrupt diktatorgeneral som var gått helt av skaftet. Plasser den vesle voksne briten i mellom disse ytterpunktene som en dobbelmoralistisk observatør og jeg føler filmen sier en hel del om hvordan verden av og til føles å være.

Filmen blei ytterligere båret fram av god lyd, flotte rytmer og fin filming.

“Problemet” med filmen er at jeg sitter igjen med en skikkelig uggen følelse av at det (selvsagt) fremdeles er galt fatt i verden. Som den unge skotten skulle også jeg gjerne gjort noe med det. Samtidig har jeg (for?) mye av briten i meg, og når jeg tenker på det blir jeg både apatisk og trist. Og der stopper det (nesten). Nøden, elendigheten og korrupsjonen ender derfor (igjen) med å bli noe forferdelig som heldigvis ikke har rammet meg..

Gale hunder får revet skinn

“Gale hunder får revet skinn” av Brynjulv Raaen kan anbefales på det varmeste som en koselig liten røverhistorie. I skrivende stund er jeg enda ikke ferdig med den, men halvveis inn har den vært både vittig og intelligent. En artig liten kombo. Når boka attpåtil kan leses til å kritisere / harsellere med både bås- og likmannssamfunnet og kapitalismen så er jo det bare prikken over i’en.

Jeg lot boka hvile da “Skredderen fra Panama” kom på TV. En god film. For dere som ikke har sett denne anbefaler jeg at dere gjør så. Den tok over der jeg slutta i nevnte bok; med kritikk av vår kjære onkel Sam, korrupsjonen, sovepute-tilstanden og moral- og miljøutfordringene vårt altopphøyde kapitalistiske demokrati bringer med seg. Filmen bygde seg opp mot en slutt som var noe mer latterlig enn strengt tatt nødvendig, men hey, hvem av oss klarerer å være perfekte tvers gjennom?

Kulturelle anstrengelser

Jeg har begynt å lese skjønnlittatur igjen, slik som jeg satt meg som mål 28.01. Første bok ut heter “Gale hunder får revet skinn” av Brynjulv Raaen. Artig på sitt røverske vis. Kanskje jeg sier noe mer om den når den er utlest.

Neste bok ligger forresten klar allerede, “Døden går i flosshatt” av John Dickson Carr. Gleder meg til den.

Begge bøkene er lånt på Biblioteket. Jeg ser ingen grunn til å betale for gleden, når det finnes et gratis alternativ.. Siden jeg nå først var på Biblioteket plukket jeg også opp “Spansk for nybegynnere”. Får se hvordan det går. Det holder med ett på å bli for mange ting på en gang igjen: romaner, spanskkurs, blog, fotoside, fotografering, bildebehandling… var det ikke noe mer også? -Jo, Masterstudie kurs!

Det går seg vel til. I verste fall lar jeg bare en ting eller to ligge.

Om litt venter en tur langs Listas strender. Jeg tar med kameraet. Og spanskkurset (for bilturen). Kunne tatt med meg “Gale hunder..” også, men tror neppe det blir tid til å sette seg ned med den.

Innen vi kommer hjem har det nok blitt natt og en ny arbeidsuke venter bak neste sving. Dersom det likevel skulle være noen minutter igjen før jeg trenger å krype til køys kan det være jeg finner fram opptaket av “Schmokk” som går på P2-teateret i dag. Er jeg riktig heldig rekker jeg kanskje også “En dag hos tannlegen” på P1-krimmen.

Det er travle dager.