To ‘morgenbad’ or not to ‘morgenbad’
Jeg har lett etter et sted å være, metafysisk, på mange plan, til og fra over en årrekke. Sted(er) å dele det jeg lager. Jeg har prøvd mye greier: selvbygging og selvpublisering på leide webhotell - til Wordpress til Adobe Portfolio til såvidt det var Facebook, Twitter og Instagram way back in the day, og nå nyligst: Substack (og delvis Reddit).
Substack virket lovende. Retorikken i reklamen var riktig. Så jeg prøvde meg litt forsiktig, men først og fremst oppriktig. Letende etter tegn på at disse rommene faktisk fungerte annerledes.
Det gjorde de ikke.
Det virker å være de samme mønstrene der, bare med forskjellige grensesnitt. Folk som prater om alt og ingenting. Det banale som får uforholdsmessig mye oppmerksomhet. Og alltid og hele tiden, algoritmene som belønner det som holder folk scrollende, klikkende og «engasjert». Volum over verdi. Hyppighet over substans.
Ikke at alt jeg kommer med verken har nytte eller substans eller skulle kunne verken kreve eller på annet vis forlange «se her! se på meg! les dette!» Oh, the paradox.
Men det var det eksperimentet handlet om: å finne et web-rom sånn nogenluden i hakk med egne verdier; noe som kunne være «godt nok» vel vitende om at det ikke ville være ideelt. Det ville blitt for mange kompromisser. Så landet jeg tilbake hvor jeg startet: her. På eget territorium. På egne premisser. Denne nettsiden. Disse ordene. Tanker delt uten tracking pixels eller scrollmekanismer bygd rundt attention economics. Det betyr at færre vil finne oss, men de som gjør det, finner oss i tråd med både våre og kanskje deres egne verdier og prinsipper.
Plattformene tilbyr rekkevidde vi aldri vil oppnå på egen hånd. De tilbyr innebygde oppdagelsesmekanismer. Potensial for viral spredning. Dette er reelle fordeler vi velger bort. Det er et genuint tap — primært for oss, men kanskje også for en annen annen sjel som kunne hatt glede av noe av det.
Så: eie det. Eie plattformen. Eie distribusjonen. Eie premissene. Ikke fordi det er effektivt — det er det ikke. Ikke fordi det når flest mulig — det gjør det ikke. Men fordi det er oss. Det er en langsommere tilnærming. En mindre tilnærming. Men det er en ærlig tilnærming. Og ringen sluttes: jeg er tilbake ved starten: å eie det, og eie det skikkelig.
Hvis du har funnet frem hit — gjennom søk, gjennom anbefaling, gjennom utholdende nysgjerrighet — har du allerede gjort den vanskeligste delen. Du har funnet noe som ikke prøvde å finne deg. Som ikke var optimalisert for oppdagelse. Som bare var her, ventende på å være nyttig for den som trengte det og vi håper du: leser noe av det andre vi har skrevet, prøver en av DigTek-appene eller blir med over til andreberg.com og ser på noen bilder.