Freshwater av Tom Kristensen

Freshwater av Tom Kristensen. Bilde fra bokkilden.noJeg har til nå lest svært lite bøker av norske forfattere. De jeg har vært gjennom, har ofte skuffet. Sånn er det. Norge er et lite land, og resten av verden er stor. Det skulle bare mangle at det finnes mye bra der ute, og at det kanskje er litt lengre mellom godbitene her hjemme.

“Freshwater” av Tom Kristensen var underholdene og ga meg det jeg var ute etter -en spenningsbok til å slappe av med. I tillegg anser jeg det som meget mulig at han føyer seg inn i rekken blant norske forfattere jeg kommer til å lese mer av.

Et stykke ut i boka gikk det opp for meg at jeg mest sannsynlig hadde hørt boka anmeldt på radioen, og at jeg kanskje litt ubevisst valgte nettopp denne i hylla. Men det er greit nok. Hvem vet, kanskje det at du leser dette nå en vakker dag får deg til å plukke opp boka. Noe du burde, da Tom Kristensen gjennom en krimbok klarer å sette et skråblikk på det politiske og økonomiske systemet som vi akter så høyt, samtidig som svindel og overgrep avdekkes i stadig stigende tempo.

Vent nå litt! -Er det kanskje to sider av samme sak?

Beste bokopplevelser -liste forhindret av Datatilsynet?

Topp 5 bøker:

  • «Good Omens» av Neil Gaiman og Terry Pratchett
  • «The Testament» av John Grisham
  • «A Walk to Remember» av Nicholas Sparks
  • «The Girl Who Loved Tom Gordon» av Stephen King
  • «The Hobbit» av J.R.R. Tolkien

Da jeg satt og skulle lage «Topp 5 beste bøker» lista tenkte jeg å ta turen innom Kristiansand Biblioteks e-Tjenester (link) for å sjekke lånehistorikken min der. Jeg tenkte det kunne friske opp i hva jeg faktisk har lest, og dermed kanskje minne meg på en kandidat jeg muligens kunne ha glemt/ikke komme på i farta.

Men det viste seg å ikke være mulig. Jeg sendte (selvsagt) en e-post til biblioteket for å fortelle dem at dette var en funksjon og et tilbud jeg svært gjerne skulle se tilgjengelig. Dette var svaret jeg fikk:

«Slike opplysninger får vi ikke lov til å samle på. Det er mulig på systemet, men Datatilsynet gir oss ikke lov.»

Jeg ble mildt sagt forundret og tok henvendelsen videre til Datatilsynet (link).

Datatilsynets svar: “Ved behandling av personopplysninger kreves etter personopplysningsloven et behandlingsgrunnlag. Dette kan enten være lovhjemmel, et samtykke fra den registrerte eller at behandlingen fremstår som nødvendig holdt opp mot nærmere angitte formål.

Utgangspunktet etter loven er at personopplysninger ikke skal lagres lenger enn det som er nødvendig for å gjennomføre formålet med behandlingen. Når boken er tilbakelevert er det i således som hovedregel ikke lenger nødvendig å lagre opplysninger om hvilke bøker man har lånt. Dersom det foreligger et samtykke fra den registrerte, altså låntaker, vil det imidlertid være adgang til å lagre slik lånehistorikk.”

Mon tro hvor mange «sensitive» registrere som lagrer på opplysninger knyttet til min person, selv etter behandlingen ikke lenger framstår som nødvendig. Eller for den saks skyld hvem som bestemmer hva og hvor lenge som er nødvendig. Jeg er overbevist om at dette er misbrukt på det groveste hos institusjoner som behandler viktigere informasjon enn hvilke bøker jeg har lest..

The Phenomenal Ruthie Foster

The Phenomenal Ruthie Foster. Plata heter det, og sannelig om jeg ikke er tilbøyelig til å være enig! Det er så mye lidenskap og følelse i stemmen at man med en gang skjønner at dette er ei dame som er født til å synge. Men samtidig; ved å lytte til de tidligere albumene skjønner man også at det fram til dette femte albumet har vært en modningsprosess. -Jeg liker resultatet!

Fortsett å lese The Phenomenal Ruthie Foster

Fornyelse i hjemmet

Vi har brukt de siste par dagene til små fornyelser i hjemmet. Et bilde her. Et par bilder der. En ny bolle til frukt. Lys. Et par planter. Noen nye hyller. Litt skuffer. En gardin. Tre puter.

Både kjøkken, stue, gang, bad og soverom er blitt friskere, og i våre øyne, *mer*. Det er ikke store tingene vi har gjort, men det var forfriskende.

Her jeg sitter med en kald øl og et par plater jeg plukket opp på vei hjem i dag (Joni Mitchell, Cassandra Wilson, Lisa Ekdahl og Nina Simone) opplever jeg et lite øyeblikk av “paradis i meg selv” (Thor Heyerdahl uttrykk).

Tur: “Tretti turer i Søgne”

Som kjent (eller hvertfall skrevet om her en titalls ganger) holder jeg på å gjøre meg kjent med de tretti turene beskrevet i boka av Jostein Andreassen.

I det jeg kjøpte meg mitt eksemplar fikk jeg opplyst av Pegasus (bokhandleren på Tangvall) at boka var ventet i nytt eksemplar til høsten. -Her forleden foreslo kona at jeg burde kontakte forfatter/utgiver å høre om det var tenkt på illustrasjoner i forbindelse med turene. Ho tenkte på min interesse for foto og det faktum at kameraet så og si alltid henger dinglende rundt halsen og at jeg har satt meg som mål å gjøre alle 30 før høsten.
Fortsett å lese Tur: “Tretti turer i Søgne”

Organisten

Jeg fikk låne “Organisten” (skrevet av Erlend Loe og Petter Amundsen) av Anne da ho jobba her før påske. Jeg begynte såvidt på den omtrent samme dag, men falt litt ut da de begynte å dissikere ord og navn opp i tall og begynte å tegne geometriske figurer i Shakespeares førstefolio tilsynelatende på måfå.

Jeg tok den opp igjen i går kveld delvis drevet av dårlig samvittighet for at jeg allerede har hatt den så lenge som jeg har. Jeg skumleser og prøver fortsatt å fortrenge geometrien, matematikken og kryptografien, men når boka nå er mer konkret på konspirasjonsteorier som inkluderer storheter som Frimurer Ordenen, Tempelridderne, Rosenkreutzere og ikke minst Oak Island blei jeg (endelig) hekta!

Nå skulle jeg bare ønske at jeg hadde mer tid sånn at kunne ha lest meg opp på overnevnte og personligheter som Francis Bacon, James I og Ben Jonson m.fl.

Det er selvsagt en mulighet at godeste Petter Amundsen (og Erlend Loe) valgte å ri på en populær bølge i kjølevannet av Da Vinci koden o.l., men muligheten for at denne organisten fra Norge skal ha løst en 400 år gammel kode baket inn i Shakespeares førstefolio er spennende nok i seg selv. Se for deg en (eller muligens flere) glupinger som lager et intrikat kodesystem som involverer bruk av kryptografi, geometri, matematikk, flere språk (tysk, engelsk, gresk, latin, fransk, italiensk) som de skjuler i et av tidenes mest annerkjente litteraturverk som da tilsynelatende ikke er skrevet av Shakespeare, men i det store og det hele laget for å skjule et eller annet annet.

Det er ingenting som en god konspirasjon! Jeg får sette meg ut i solveggen å fortsette lesinga..

Lizz Wright

Lizz Wright står for skivene som pt holder på å slite ut CD-spilleren min.

Dreaming Wide Awake” er sann balsam og jeg spiller den hver kveld i en mørk og tom stue før jeg kryper til køys. Åpningssporet “A Taste of Honey” med sine lavmælte gitarer og trommer drar med vokalen til Lizz meg forsiktig med inn i en våken drømmetilstand allerede fra start. I “Hit the Ground” går toner og takt opp litt for at jeg ikke skal sovne ved reisas start samtidig som Lizz fremdeles holder stemmen behaglig slepende. “Old Man” drar på med instrumenter, tempo og volum, mens “Wake up, little sparrow” ville sendt meg gråtende til sengs dersom jeg lot den avslutte kvelden.. Tittelsporet “Dreaming Wide Awake” er derimot en av de siste låtene før Lizz takker for seg og er nærmest himmelsk; “Dreaming Wide Awake” -kan du tenke deg noe bedre?

Jeg kjøpte både “Salt” og “The Orchard” i dag; skulle ikke tro det var samme dama på “Salt”, og jeg kunne lykkelig konstantere at ho ikke gikk tilbake til start med “The Orchard”, men derimot fortsatte den gode lyden fra “Dreaming Wide Awake”.

The Orchard” er adskillig mer livat, oppjazza, groovy og R&B/soul prega enn forgjengeren, men ho har likevel klart å beholde det varme, slepende og tidvis dype preget i stemmen jeg falt for i “Dreaming Wide Awake”. Hvor “Dreaming” forblir min siste skive for kvelden, blir “The Orchard” å finne i de små timene før.

Kanskje “Salt” kan finne en plass i bilen. Jeg får gi den en sjanse.