Meninga med livet?

Meninga med livet er ikke 42.

Filosofer til alle tider, fra de gamle grekerne til dagens ungdom stiller seg dette spørsmålet, og vi er mange som gir våre svar på det.

Thor Heyerdahl, for å nevne en nogenlunde moderne nordmann, trodde i begynnelsen av tyveåra at “meninga med livet” var å finne på en øde Stillehavs ø. I Edens hage så å si, for det var det han trodde han ville finne. -Han (og Liv) holdt ut ett år. Men “meninga med livet” var etter oppholdet på Fatuhiva ikke lenger forbundet med hvor de bodde, hvor lite eller mye materialistik gods de eide, men drivkraften de bar i seg om å leve drømmen og å utrette sin livsoppgave (-hva nå enn den måtte være?)

Det høres flott ut!

“Vi som ikke bygde landet”

Grunnleggende for vårt samfunn er at det å bygge er bra; som essensen av ansvarlighet og prektighet. Og til syvende og sist bygger vi i vår del av verden om vi personlig engasjerer oss og slår i en spiker eller ei. I våre dager bygger vi indirekte. Samfunnet vårt er inrettet slik at flertallet av oss bidrar til et “felles beste” blant annet og først og fremst over skatteseddelen. Vi har mange gode idealer og etablerte velferdsordninger. Vi er “like for loven” og hver dag er en mulighetens dag slik som gode, gamle Amerika har vært et bilde på siden Columbus gikk i land der for 800 år siden.

Sivilisasjonens vugge
Bysamfunnet er ingen ny oppfinnelse, men enda eldre er nomadiske samfunn. -Det gikk ikke lang tid fra den første byen blomstret opp for en 5-6000 år siden før bybefolkningen var seg “overlegne” de nomadiske gruppene. Begrepene “sivilisert” og “usivilisert” eller sågar “villmenn” brukes fremdeles den dag i dag i det vi beskriver andre og fremmede kulturer og folkegrupper. Ja, vi trenger ikke engang se så verken bakover i tid eller utenlands for det går sannelig igjen her hjemme på berget i forholdet mellom by og bygd.

Sivilisasjonens framferd
På 1930-tallet endte Thor og Liv Heyerdahl opp på en øy i Stillhavet. De trodde i sin søken etter Paradis at de ville finne meninga med livet der. Men meninga med livet var etter oppholdet på Fatuhiva ikke lenger forbundet med å finne seg Edens hage, for kunne den fremdeles finnes? -På Fatuhiva så de hva fremveksten av vår vestlige, siviliserte kultur i all sin pomp og prakt har forsøkt å gjøre med alle som har stått i dens vei. De innfødte hadde forlatt og forkastet all arv og tradisjon. Gamle kunnskaper om deres egen verden gikk gradvis tapt. Historie og kultur forsvant for alltid.

Meninga med livet blei omdefinert til å være drivkraften de bar i seg; om å leve drømmen og å utrette sin livsoppgave.

Fortsett å lese «“Vi som ikke bygde landet”»

Walk

Above all, do not lose your desire to walk. Every day I walk myself into a state of well-being and walk away from every illness. I have walked myself into my best thoughts, and I know of no thought so burdensome that one cannot walk away from it…but by sitting still, and the more one sits still, the closer one comes to feeling ill. If one just keeps on walking everything will be all right.

— Soren Kierkegaard