Smil til verden

Hver dag vi våkner har vi ca 16 timer til disposisjon. Hvordan vi bruker tida, er opp til hver og en av oss. En god start kunne være å passe på å smile. Smile til dagen og smile til seg selv. Dernest smile til alle en møter på sin vei. For som det heter i diktet:

Et smil, det smitter,
se, da noen smilte til meg i dag,
smilte også jeg.
Jeg runda hjørnet og noen så mitt glis.
Da han smilte forstod jeg,
smitta kom fra meg!

For alle møter vi får med andre mennesker, etterlater vi litt av oss selv. Vi overfører positive eller negative følelser på andre mennesker i møtene vi har. Når alt som er igjen etter oss til slutt og rest er minnene og følelsene vi har innprentet hos andre, bør vi ikke da anstrenge oss for at de er positive? Sunniva Gylver har om liv og død og glede sagt:

Vi dør litt, hele tiden, helt til vi holder opp med å leve her på jorden, og derfor holder opp med å dø. Men hvis jeg ikke bare gleder meg over mitt eget liv de mange gangene det er mulig, men også gjør livet til noen andre mer fylt av glede – da reiser jeg ikke tomhendt og naken herfra.

Likevel, det er ikke alle stunder vi er ment å skulle smile. Noen ganger er det bare for vanskelig. Da er det helt nødvendig å ha noen å kunne betro seg til. For jeg tror det er visdom også i munnhellet delt glede gir dobbelt glede, og delt sorg gir halv sorg.

Smil når du kan,
en dag vil også du
måtte gråte.

Smilene du gav,
gir deg ei varm hånd
når nøden står for din dør.

Hvorfor bruker ikke flere RSS?

Really Simple Syndication (RSS) er kanskje internetts best bevarte hemmelighet. Og det er for dumt, for RSS er også noe av det beste på internett. -Dét og leselisten.

RSS

Internett slik vi kjenner det så dagens lys for omtrent tretti år siden. De påfølgende 8-9 åra (og da snakker vi om 90-tallet) vokste internett seg inn i de tusen hjem. Samtidig som internett ekspanderte eksploderte også adresser vi måtte huske (eller bokmerke) og lenker vi måtte navigere. Men så rundt 1999 skjedde det noe fint: RSS blei adoptert, først av Netscape, så av AOL og siden 2002 som en (mer eller mindre) åpen standard for å formatere utdrag eller innhold fra nettsider. Disse nyhetsstrømmene som de ble kalt, kunne man samle i RSS-lesere.

RSS-leser

Si at du har ti-tyve nettsteder du følger – nettsteder hvor du rett som det er finner gode og interessante artikler, eller annet moro du er opptatt av. Før RSS-leseren måtte du gjerne besøke hver enkelt side for å følge med på nye publiseringer. Ikke med RSS. I RSS-leseren dukker artiklene opp ettersom de blir tilgjengelig. Så nå, i stedet for å ha 10-12 faner åpne i det du går tråler gjennom bokmerkene dine på jakt etter den neste gode artikkelen, har du alt samlet i en strøm. Det er så vakkert i sin enkelhet at en opplevelse vil si og gi deg mer enn 1000 ord kan. (Prøv det!)

Du vil trenge:

Fortsett å lese «Hvorfor bruker ikke flere RSS?»

Går vi ikke lengre kun for gangens skyld?

BBC hadde en lang og god artikkel om dette tilbake i 2014 som jeg først snublet over (no pun intended) i dag. Vi har vært opptatt av det å gå; gangen, spaserturen her på bloggen i form av et sitat av Søren Kirkegaard som vi mener oppsummerte gangens altoverskyggende betydning; dette anbefales lest. Samme for BBC-artikkelen som jeg ikke gjør noe forsøk på å oppsummere her utover:

  • Gå langt, aller helst uten et spesifikt mål
  • La mobilen ligge, ikke tekst og ikke tegn ruta i et kart
  • Ikke sett musikk til turen, gå med alle sanser åpne
  • Vær oppmerksom på omgivelsene, vær oppmerksom på deg selv
  • Gå alene

Høst deretter en friere tanke, et lettere sinn og en sprekere kropp!

Oppskrift på kjøttsuppe

Du trenger: mørbradbiff, poteter, gulrøtter, løk, chilli, kinesisk hvitløk, purre, vårløk, tomater, basilikum, peppermix, salt og vann. Det meste av dette så friskt og ferskt som mulig.

Start med å sette ei passe stor gryte på sterk varme. Kutt opp kjøttet. I det gryta er varm, hiver du i olje og kjøtt. Kutt opp løken, hiv oppi. Strø godt med peppermix over kjøttet. Når kjøttet er brunet (men fortsatt “blodig”) hiver du i en god liter vann. La koke på svak varme i minst 30 minutter.

Fortsett å lese «Oppskrift på kjøttsuppe»

Fornyelse i hjemmet

Vi har brukt de siste par dagene til små fornyelser i hjemmet. Et bilde her. Et par bilder der. En ny bolle til frukt. Lys. Et par planter. Noen nye hyller. Litt skuffer. En gardin. Tre puter.

Både kjøkken, stue, gang, bad og soverom er blitt friskere, og i våre øyne, *mer*. Det er ikke store tingene vi har gjort, men det var forfriskende.

Her jeg sitter med en kald øl og et par plater jeg plukket opp på vei hjem i dag (Joni Mitchell, Cassandra Wilson, Lisa Ekdahl og Nina Simone) opplever jeg et lite øyeblikk av “paradis i meg selv” (Thor Heyerdahl uttrykk).

Søgne, paradis for fattigfolk

Tittelen kunne like gjerne vært “Lundeheia”, “Utsikt over Søgne”, “Tur i Lundeheia” eller noe annet liknende. Men flere ting slo meg da vi var på tur i nettopp Lundeheia.

Du skal ikke ha beveget deg mye i Søgne og omegn før du skjønner at Søgne ikke er for fattigfolk. Ta deg en tur utover Langenes, mot Høllen eller et uttall andre kystnære strøk og andre boligområder (eller innom Finn.no) og du skjønner snart at verken hus eller eiendom tilhører nedre prissegment. Flere plasser vil du til og med finne private veibommer og store inngjerdinger bare et lite hakk unna patruljerende vaktbikkjer og skarpladde våpen. Noen av de mest bevokta stedene kan sågar være hytter(!).
Fortsett å lese «Søgne, paradis for fattigfolk»

Kulturelle anstrengelser

Jeg har begynt å lese skjønnlittatur igjen, slik som jeg satt meg som mål 28.01. Første bok ut heter “Gale hunder får revet skinn” av Brynjulv Raaen. Artig på sitt røverske vis. Kanskje jeg sier noe mer om den når den er utlest.

Neste bok ligger forresten klar allerede, “Døden går i flosshatt” av John Dickson Carr. Gleder meg til den.

Begge bøkene er lånt på Biblioteket. Jeg ser ingen grunn til å betale for gleden, når det finnes et gratis alternativ.. Siden jeg nå først var på Biblioteket plukket jeg også opp “Spansk for nybegynnere”. Får se hvordan det går. Det holder med ett på å bli for mange ting på en gang igjen: romaner, spanskkurs, blog, fotoside, fotografering, bildebehandling… var det ikke noe mer også? -Jo, Masterstudie kurs!

Det går seg vel til. I verste fall lar jeg bare en ting eller to ligge.

Om litt venter en tur langs Listas strender. Jeg tar med kameraet. Og spanskkurset (for bilturen). Kunne tatt med meg “Gale hunder..” også, men tror neppe det blir tid til å sette seg ned med den.

Innen vi kommer hjem har det nok blitt natt og en ny arbeidsuke venter bak neste sving. Dersom det likevel skulle være noen minutter igjen før jeg trenger å krype til køys kan det være jeg finner fram opptaket av “Schmokk” som går på P2-teateret i dag. Er jeg riktig heldig rekker jeg kanskje også “En dag hos tannlegen” på P1-krimmen.

Det er travle dager.