Endring

I møte med endring og forandring finnes det to arketyper: de som motvillig lar seg tilpasse og de som aktivt deltar i prosessen. Det blir som i liknelsen om de to løperne. -Det var to løpere som begge daglig løp på stien mellom sine to respektive landsbyer. Stien var godt opptråkket og velkjent. En dag begge løperne var samlet i landsbyen lengst mot øst, forsvant både stien og landsbyen i vest. Løperen som holdt sin daglige rutine mest kjærkommen så med skepsis på den andre løperens iver etter å gjøre oppdagelser av nye stier og landsbyer, for var det i det hele tatt noen garanti for at så fantes? Og der hvor sistnevnte løp både raskt og langt og stadig gjorde seg nye opplevelser og nye oppdagelser gikk det seinere med han som holdt det kjente så høyt. Han fra landsbyen i øst tok seg med flid og dyd møysommelig fram i det nye terrenget, men da stiene som blei til fremdeles var nye og røffe krevde de fottøy han ikke var kjent med og helst ikke ville prøve. Det fikk heller ta den tida det krevde. Den aktive løperen fra vest gikk på snørra og fikk noen skrubbsår rett som det var, men i de langt fleste tilfellene kunne støvet børstes av og sårene leges. At han attpåtil fikk oppleve soloppgang og solnedgang fra landsbyene som var de nærmest ga han glede og lyst til å lære også nye løpere å finne mening utenfor den mest oppgåtte sti.

Tid og sånt

Jeg bruker en time på morgenstell
-og det er vel og bra.

Jeg bruker åtte-ni timer på jobb
-og det er vel og bra.

Jeg bruker en time på middag
-og det er vel og bra.

Jeg bruker en halv time på trening eller en tur i det fri
-og det er vel og bra.

Jeg bruker et par timer med ungene og partneren
-og det er vel og veldig bra.

Jeg bruker et par timer på husarbeid
-og det er vel og bra.

Jeg bruker åtte timer i senga
-og det er vel og bra.

Men går det opp?


Ikke direkte relatert, men heller ikke uten relevans får du som en bonus et tips om å lese Seth Godins Rationalizing your project. (Du følger sikkert Seth i RSS-leseren din?)

Og for de med kjapt mattehode, jepp, timetallet går opp. Men, går det opp?

Jeg kommer nok med et par poster til i landskapet rundt tid i løpet av de neste dagene. Så vet du hva du har å se fram til. (Og jeg kan allerede røpe at en av tinga jeg kommer til å snakke om er et system jeg nettopp lærte litt om. Et system som defineres som perioder og som er så livsviktig at mangelen om kunnskap om det antagelig ville endt opp med å ta livet av meg.)

Når tid og energi er de eneste begrensede ressurser

-og hjernen ditt fremste verktøy, da bør du forvalte disse med omhu. Noen av oss ser ut til å tro at tida er tøyelig og at energinivået kan opprettholdes konstant gjennom dagen. At vi kanskje til og med kan klare å forlenge dagen med 20% for å gjennomføre 20% mer. Men det funker ikke sånn. Vi har et gitt antall timer i døgnet, og energimengden er begrenset.

Universum er et selskap som de siste årene har gjennomført en spørreundersøkelse blant tusenvis av studenter for å kartlegge de mest attraktive arbeidsgiverne – og hva det er som gjør arbeidsgiveren attraktiv. I over ti år har «balanse mellom jobb og fritid» vært på toppen av ønskelisten. I 2018 oppgav 58 prosent av de spurte studentene dette som den viktigste faktoren når de skal velge arbeidsgiver.

Etter arbeid – hvile

Det er krevende med arbeid hvor man må fordype seg og konsentre seg over tid. Det er som med intervalltrening – du kan kjøre noen intensive økter, men så trenger du hvile og variasjon. Det kan virke som generasjon Y har skjønt eller sett at det er kontraproduktivt å kutte ned på fritid og avslapning når kalenderen og arbeidslista renner over.

Å kutte ut nedetid går utover overskudd, humør og helse. Det er superviktig å ha (nok) fri og frihet til å gjøre «ingenting». Vi trenger fritid til å fornye oss selv, det er viktig for slitne hjerner og for å fylle slunkne energilagre.

Den viktigste, og kanskje mest oversette kilden til fornyelse er søvn. Uten nok søvn blir det vanskeligere med problemløsning, vanskeligere å konsentrere seg og vanskeligere å ta gode beslutninger.

Fortsett å lese «Når tid og energi er de eneste begrensede ressurser»

Hvorfor bruker ikke flere RSS?

Really Simple Syndication (RSS) er kanskje internetts best bevarte hemmelighet. Og det er for dumt, for RSS er også noe av det beste på internett. -Dét og leselisten.

RSS

Internett slik vi kjenner det så dagens lys for omtrent tretti år siden. De påfølgende 8-9 åra (og da snakker vi om 90-tallet) vokste internett seg inn i de tusen hjem. Samtidig som internett ekspanderte eksploderte også adresser vi måtte huske (eller bokmerke) og lenker vi måtte navigere. Men så rundt 1999 skjedde det noe fint: RSS blei adoptert, først av Netscape, så av AOL og siden 2002 som en (mer eller mindre) åpen standard for å formatere utdrag eller innhold fra nettsider. Disse nyhetsstrømmene som de ble kalt, kunne man samle i RSS-lesere.

RSS-leser

Si at du har ti-tyve nettsteder du følger – nettsteder hvor du rett som det er finner gode og interessante artikler, eller annet moro du er opptatt av. Før RSS-leseren måtte du gjerne besøke hver enkelt side for å følge med på nye publiseringer. Ikke med RSS. I RSS-leseren dukker artiklene opp ettersom de blir tilgjengelig. Så nå, i stedet for å ha 10-12 faner åpne i det du går tråler gjennom bokmerkene dine på jakt etter den neste gode artikkelen, har du alt samlet i en strøm. Det er så vakkert i sin enkelhet at en opplevelse vil si og gi deg mer enn 1000 ord kan. (Prøv det!)

Du vil trenge:

Fortsett å lese «Hvorfor bruker ikke flere RSS?»

Smarthuset – hvor smart kan det norske hjemmet bli?

Smarthuset

Ikke kjempesmart. Ikke ennå. I denne artikkelen ser vi nærmere på smarthusteknologien som er tilgjengelig i Norge anno 2018. Det er fokus på HomeKit-kompatible enheter, men med en overordnet tilnærming til områdene som utgjør smarthuset, så som belysning, strømstyring, sikkerhet og overvåkning.

SMART BELYSNING

Men hvor smart kan belysning bli? Hva gjør det smart?

Pleier du å bråvåkne av vekkerklokka på mobiltelefonen? Sliter du noen ganger med å finne den raskt nok for å få slått av den fordømte alarmen før resten av familien våkner? Ikke med smart belysning. Med smartbelysning vil lysene gradvis skru opp styrken på soverommet slik at hormonet kortisol skilles ut og du våkner.

Har du det som husets natteravn slik at du tar en runde i huset for å slukke alle lys før du kryper under dyna? Ikke med smartbelysning. Et par minutter etter at du har fått lagt boka du leste på sengekanten på nattbordet slukkes alle lysene for deg.

Står enten du eller minstemann opp for å tisse i løpet av natta? Er småen engstelig for å tasse rundt i mørket eller snubler du i legoklossene på gulvet? Våkner dere akkurat litt for mye av å slå på lysene midt på natta? Ikke med smartbelysning. Ved bevegelse nattestid tennes lysene mellom soverom og badet akkurat nok til at småen klarer treffe med strålen i vannspeilet i stedet for på baderomsgulvet.

Er det trist å komme hjem til et mørkelagt hus en sein høstkveld? Hadde det vært koselig med varm og dempet belysning i sofakroken når dere sitter der med ullpleddet, den gode boka og noe leskende i glasset? Og hva med tryggheten i at lysene vil skru seg på om røykvarsleren skulle gå av om natten? Ja, ja og ja? Du får full pott med smartbelysning.

Fortsett å lese «Smarthuset – hvor smart kan det norske hjemmet bli?»

Huset i skogen

Veien mot nytt hus

Går du med planer om å bygge hus? I denne artikkelen deler en familie gode tips og råd med bakgrunn i prosessen de selv stod i da de skulle bygge bolig landlig plassert. Du får råd i forhold til valg av arkitekt, entreprenør og byggeprosess.

Vår første bolig var en nyoppført leilighet på 50 kvadratmeter med ett soverom. Leiligheten var helt topp og hadde et hav av plass for to nygifte. Da første baby dukket opp startet i midlertidig jakten etter neste hjem. Vi “oppgraderte” til enebolig og fikk tilgang til to soverom og adskilt kjøkken. Vi hadde det som tre små plommer i samme egg i ei god årrekke før familien økte med ytterligere et medlem. Veien videre til det som nå er vårt hjem kom som en konsekvens av en tilforlatelig tilfeldighet..

Ei vakker pinsehelg for litt siden ferierte vi i barndomshjemmet til kona, et hus på et lite skogbruk. Været var fint og liv sydet i skogene rundt huset. Våryre bestemte vi oss siste feriedagen for å spørre om å få låne huset et år. -Det skal sies at vi på dette tidspunktet hadde sett oss ut ei potensiell tomt vi drømte om å bygge på. Og hva kunne være bedre enn å prøve bo området før videre planer skulle legges?

Gården omtales i gamle kilder første gang i forbindelse med at rydningsmann Jakob Olsen var bruker på gården i 1647. Den har siden 1800 vært i familiens eie.

Fortsett å lese «Huset i skogen»

Søgne, paradis for fattigfolk

Tittelen kunne like gjerne vært “Lundeheia”, “Utsikt over Søgne”, “Tur i Lundeheia” eller noe annet liknende. Men flere ting slo meg da vi var på tur i nettopp Lundeheia.

Du skal ikke ha beveget deg mye i Søgne og omegn før du skjønner at Søgne ikke er for fattigfolk. Ta deg en tur utover Langenes, mot Høllen eller et uttall andre kystnære strøk og andre boligområder (eller innom Finn.no) og du skjønner snart at verken hus eller eiendom tilhører nedre prissegment. Flere plasser vil du til og med finne private veibommer og store inngjerdinger bare et lite hakk unna patruljerende vaktbikkjer og skarpladde våpen. Noen av de mest bevokta stedene kan sågar være hytter(!).
Fortsett å lese «Søgne, paradis for fattigfolk»