Unngå personlig finanskrise

Renta er på vei opp og boliglånet blir dyrere. Med mindre du øker inntektene tilsvarende betyr det mindre penger til andre ting. Hvilke utgifter kan du redusere?

Tusenlapper i måneden

Bankene er pålagt å beregne at vi skal tåle en renteoppgang på 5 prosent før de gir oss lån. DNB har et regneeksempel for en familie med to barn og lån på 4,5 millioner hvor en renteoppgang på 5% ville bety 13 000 kroner i økte boutgifter – per måned. Heldigvis er det ingen indikatorer på at renta går opp med 5% over natta, men selv 1% ville i eksempelet til DNB bety 2 340 kroner per måned i økte boutgifter (eller 28 000 i året).

Har du budsjett har du oversikt

Kanskje har du til og med allerede tatt høyde for at du skal tåle en renteoppgang, om ikke på de nevnte 5 prosent, så kanskje en prosent eller to. Har du ikke budsjettert inn renteoppgang så vil budsjettet likevel kunne hjelpe deg til å bestemme deg for hvilke andre utgifter som må reduseres for å gjøre plass til økte boutgifter. Men budsjettering er jo kjedelig og for spesielt interesserte?

Spiir til din redning

Det finnes sikkert mange gode budsjett- og regnskapsverktøy der ute. Min favoritt er danske Spiir. Spiir vil automatisk kategoriserer alle transaksjoner på alle konti du ønsker inkludere i appen og gir deg løpende oversikt over hvor pengene tar veien. Setter du deg et forbruksmål i en gitt kategori (eksempelvis «sparing») vil Spiir coache deg gjennom måneden på hvordan du ligger an. -Spiir appen er ganske gøy med at den gratulerer deg når du forbruker mindre penger enn du hadde satt som grense, gir deg en vennlig påminnelse når det går over styr og i tillegg quizer deg på forbruk innen tilfeldig valgte kategorier. Ganske nyttig, og av og til ganske lærerikt.

Skjermbilde og illustrasjon som viser Spiir-appen i aksjon.
Fortsett å lese «Unngå personlig finanskrise»

Går det mot magrere tider?

SSB var 5. mars i år ute med SSB analyse 2019/10 og følgende prognose

For husholdninger med høy gjeldsgrad og presset betjeningsevne kan det bli magre tider.

Det etter å ha slått fast at låneveksten de siste seks årene overstiger prisveksten, og også at husholdningene låner en større andel av boligens verdi enn tidligere.

På den andre siden skal økte inntekter og reduserte rentekostnader ha styrket betjeningsevnen til mange av oss. Men hva da når Norges Bank allerede har økt styringsrenta med 0,50 prosentpoeng fra september 2018, og senest 10. mai stadfester at de fortsatt ser for at den skal opp (omtrent) 1,00 prosentpoeng til innen 2022?

Hvordan ville det sett ut for deg om renta gikk opp 1% i dag?

Litt enkelt estimert ville det tilsvare ca 500 kroner i måneden per million lån

Det er det ikke alle som er forberedt på, spesielt ikke yngre og småbarnsforeldre, ref SSBs analyse. Da er det viktig å følge med på egen økonomi, og Forbrukerrådet har et tips med på veien.

(For de som ikke kan få nok av statistikk og tallmateriale for øvrig kan SSBs konjunkturtendenser med økonomisk utsyn over året 2018 anbefales.)

Det moderne landeveisrøveriet – del to

Ny undersøkelse: Dette prioriterer de unge, rike og urbane bilkjøperne.*

Annonsen gjaldt en Hyundai Kona Electric med nypris fra kr 300.000. Kjøpt kontant (uten lån) er det likevel en kostnad i verdifall alene på kr 45.000 -det første året. I tillegg legger selvsagt forsikring, servicer og forbruk seg til kostnaden. Selv for en elbil snakker vi da om at du bruker ca 60.000  kroner på bilen før første året er omme. De to-tre påfølgende årene roer verditapet seg noe, men du ender fort på førtifemtusen i årlige kostnader. De tre første årene vil bilen statistisk ha tapt seg godt og vel 100.000 kroner.

Det er sjukt mye penger, selv for en «billigbil» som Kona.

Sett mot boligkjøp så er det jo slik at for hver tusenlapp du nedbetaler på boliglånet går en viss andel til å fri egenkapital samtidig som du kan ha en forventning om at boligen over tid vil stige i verdi. Og hva så med bilen? For hver tusenlapp du legger i kjøpssummen for en bil som Kona vil du se to-tre hundrelapper flakse av sted for aldri noen gang å vise seg igjen.

Hvilke andre kapitalvarer er det vi så villig kaster penger etter som bil? Svaret er enkelt: ingenting.

Nei, hvis du virkelig, virkelig trenger egen bil, vær smart å kjøpe noe skikkelig billig, type VW UP, Peugeot 108, Hyundai i10, Kia Picanto eller noe liknende (om du er heldig nok til å klare deg meg en slik bil). Har du likevel penger til overs, kvitt deg med annen gjeld eller invester eller doner til bekjempelse av sult, fattigdom, miljø- og klimautfordringer.

«Ny undersøkelse: De unge har for lengst innsett at penger ikke vokser på trær og at ansvarlig forbruk og bekjempelse av klimagassutslipp er det som må til –og de har dermed tatt tilbake verdier foreldre og besteforeldre av i dag ser ut til å ha glemt; nøkternhet, måtehold og solidaritet.»

*Annonsen og bilen er tilfeldig valgt, det finnes tilsvarende annonser for alt av bilmerker –og likevel få så rimelige som en Hyundai.

Det moderne landeveisrøveriet

De fleste av oss oppfatter oss selv som avhengige av bil (her begrunnet med at så mange av oss har bil). Bor du i en mindre by, eller litt utenfor de mest tettbebygde strøk, opplever du kanskje til og med at dere trenger to biler. -Spesielt hvis premisset er at dere er småbarnsforeldre som attpåtil er i jobb på hver deres kant. Men hvilket bilhold er det som lønner seg? Skal du eie, leie, abonnere på eller “låne” bil av naboen?

Jeg tar utgangspunkt i at vi i det følgende eksempelet vurderer en bil til kr 250 000 og at vi skal bruke den i (minimum) seks år. Det finnes plenty av “så mye koster bilen deg” artikler der ute og jeg låner summene til variable kostnader fra et av de eksemplene (hvor variablene er definert til kategoriene vedlikehold, drivstoff, dekk, service og reparasjoner samt bompenger). Med det som bakteppe prøver jeg identifisere forventet kostnad per år per “eieform” gitt 15 000 km kjørelengde.

Fortsett å lese «Det moderne landeveisrøveriet»

Drømmer du om et liv i sus og dus?

Gleder du deg til å bli pensjonist? Til å slippe å jobbe, til å leve ut drømmene dine? Dessertgenerasjonen er antagelig den siste generasjonen som fullt ut får oppleve det, så om du ikke var mellom 18 og 25 år i 1968, må du nok som meg belage deg på å jobbe til du er minst 70 år.  I hvert fall før du kan lene deg tilbake for å ta ut den velfortjente og forjettede pensjonen. Hvis vi da noengang kommer til å tenke å slik igjen: at det offentlige sorgløst skal forsørge oss de siste 20-30 årene av livet.

-For å sitere enn meget klokere mann enn meg selv, Frank Aarebrot:

Utslaga er allereie vanvitige. Det er ufatteleg at mine studentar har ein halv million i studielån når høgare utdanning er gratis. Og det er ganske ufatteleg korleis min eigen generasjon syter og klagar. Vi vart fødd inn i velstandsauke, de vart fødd inn i økonomisk krise. Det er vi som er dessertgenerasjonen og vi er i ferd med å trekkje opp stigen bak oss.

(Riktig nok i en appell om stemmerett, men jeg tror jeg ville hatt han med meg her også.) Det er høl i huet å tenke seg at det offentlige skulle forvalte pensjonen av oss alle, slik den har gjort for barna av etterkrigstiden, i det vi eldes, slik vi nå gjør. Haikjeften er for stor; inntektene ser ikke ut til å holde tritt med utgiftene.

Så til deg som er relativt ung og frisk nok til å jobbe, du sparer vel til dine gamle dager?

Fortsett å lese «Drømmer du om et liv i sus og dus?»

Banken er ikke viktig – kunden er

Fra et forbrukerperspektiv er bank dørgende kjedelig. Som forbruker og kunde jubler jeg ikke av begeistring av tanken på verken lån eller betalingsmidler. Som forbruker er jeg opptatt av om jeg kan få kjøpe boligen jeg har lyst på og at jeg får betalt for dagligvarene familien trenger og for øvrig at jeg enkelt og greitt kan få betalt mine regninger samtidig som jeg setter av en slant for framtida. For å klare alle disse tingene har jeg vært avhengig av produkter bankene har tilbudt.

Gjennom EUs betalingsdirektiv PSD2 må bankene åpne opp sin infrastruktur for andre aktører. Vil det gjøre banktjenester mer spennende? Enda viktigere: hvem kan best hjelpe meg med tanke på gi hver krone betydning? Er det bank eller FinTech som er den beste rådgiveren, eller den beste personlige treneren, for min privatøkonomi?

Fortsett å lese «Banken er ikke viktig – kunden er»