Stikkord: sitat (page 1 of 1)

Be deliberate

Slow down and enjoy Life. It’s not only the scenery you miss by going too fast – you also miss the sense of where you are going and why.

Eddie Cantor

Eddie, som hadde sitt virke første halvdel av 1900-tallet, hadde tydelig en observasjon om sin samtid som like gjerne kunne vært gitt oss i dag. Det traff i hvert fall meg. Følelsen av å være passasjer i eget liv uten kontroll over verken retning eller fart kan dukke opp i ny og ne.

Tilbake i 2008 hadde jeg et innlegg jeg kalte «Mindre bilkjøring, bedre humør?» hvor jeg gjorde et forsøk på å bruke (humor og) bilkjøring som et eksempel på et hektisk og heseblesende liv. Et liv som til tider suser fort avsted. For noen kanskje litt vel fort: Hørt om ho som kom hjem fra jobb, og fant ut at livet hadde passert?

Det trenger ikke være sånn. Det er vårt valg. Vi kan bestemme oss for å stoppe for å lukte på blomstene, høre på lerka og se på fargespillet. Det er ikke før vi velger å være vårt eget livs arkitekt vi kan forvente å forme det til det vi ønsker. Det er nemlig få ting som gjør seg selv, ikke engang langsom mat.

Uttak til inntekt

Et sitat tatt ut av sammenheng som en skråkommentar til de siste års økonomiske turbulens.

I et mesterstykke av kreativ bokføring har den konvensjonelle økonomiske teorien regnet uttømming av ressursene som en oppsamling av verdi. Det er å sammenlign med en enkeltperson som tømmer kontoen sin og regner det som “inntekt”. Det er en ren absurditet, men det er slike absurditeter som danner grunnlaget for hele vår økonomi.

Lynas, Mark (2007) Seks grader – Vår fremtid på en varmere planet. Gyldendal.

Via homoludens.no

To be…

To be nobody-but-yourself in a world which is doing its best to, night
and day, to make you everybody else — means to fight the hardest battle
which any human being can fight; and never stop fighting.

E. E. Cummings, «A miscellany»

La vie en rose

Kan ikke grine.
Mitt liv er pine
og ren rutine.

Hva kan jeg gjøre?

Hvor enn jeg vanker,
i egne tanker,
jeg intet sanker,
men hjertet banker.

Mitt liv er pine
og ren rutine.

Kan ikke grine.

-«La Môme» (eller «Spurven») om Edith Piaf

Av og til kan man kanskje kjenne seg litt igjen i klagesangen som mor til Edith Piaf åpner «La Môme» med?

Ta for eksempel årstida vi er inne i nå; jeg finner den tidvis uholdelig lang med sine korte dager og lange mørke netter. Mens sommeren derimot med sin deilige varme og lange, lyse dager til sammenlikning oppleves så altfor kort.

Tenk Sørlandsvinteren med zombiegange og tunge øyelokk, mye TV-titting og andre latsabb aktiviteter, mot Sørlandsommeren med bading, båtturer, grillkvelder, strandliv, shopping, kafébesøk, hvitvin på balkongen, musikk og befriende lite klær (-flere av disse tingene kan man selvsagt med vel så mye hell gjøre om vinteren, men det er ikke poenget per se).

Tenk på sommerens lange skygger og varme lys fra 0600 til 0900 om morgenen og fra 1800 til 2100 om kvelden – mot tilsvarende perioder nå.

Jeg fikk meg en liten tur ut i dag i forsøk på å ta litt bilder. Det kunne helt sikkert blitt kronet med større hell om jeg hadde tatt morgenen eller ettermiddagen i stedet for midt på dagen. Eller om jeg hadde vært bedre kjent i Søgne. Vært noe mer kreavtiv. Eller om det hadde vært sommer. -Det var hvertfall det jeg tenkte.

Tenk hvor vanvittig deilig det må ha vært å vokse opp på en plass som Søgne! Med strender, lange svaberg, øyer, holmer, skjær, bukter og viker, innsjøer, tjern og vann som alle bare synger og lokker etter å kapre deg i en lang sommerferie. Tenk heiene, «fjelltoppene» og skogen bak huset eller over jordet. Tenk lyset og sola som allerede står over horisonten i det du klarer å våkne og som holder det gående lenge etter du har sovnet. Tenk på de spennende campinggjestene, strandturistene og nabojenta. Iskremvogna. Spark på boks. Politi og røver. Badebukse, kjeks og boller. Sykkeltur.

«Kom Mai du skjønne, milde».

Walk

Above all, do not lose your desire to walk. Every day I walk myself into a state of well-being and walk away from every illness. I have walked myself into my best thoughts, and I know of no thought so burdensome that one cannot walk away from it…but by sitting still, and the more one sits still, the closer one comes to feeling ill. If one just keeps on walking everything will be all right.

— Soren Kierkegaard

Fornyelse i hjemmet

Vi har brukt de siste par dagene til små fornyelser i hjemmet. Et bilde her. Et par bilder der. En ny bolle til frukt. Lys. Et par planter. Noen nye hyller. Litt skuffer. En gardin. Tre puter.

Både kjøkken, stue, gang, bad og soverom er blitt friskere, og i våre øyne, *mer*. Det er ikke store tingene vi har gjort, men det var forfriskende.

Her jeg sitter med en kald øl og et par plater jeg plukket opp på vei hjem i dag (Joni Mitchell, Cassandra Wilson, Lisa Ekdahl og Nina Simone) opplever jeg et lite øyeblikk av «paradis i meg selv» (Thor Heyerdahl uttrykk).