Hvorfor bruker ikke flere RSS?

Really Simple Syndication (RSS) er kanskje internetts best bevarte hemmelighet. Og det er for dumt, for RSS er også noe av det beste på internett. -Dét og leselisten.

RSS

Internett slik vi kjenner det så dagens lys for omtrent tretti år siden. De påfølgende 8-9 åra (og da snakker vi om 90-tallet) vokste internett seg inn i de tusen hjem. Samtidig som internett ekspanderte eksploderte også adresser vi måtte huske (eller bokmerke) og lenker vi måtte navigere. Men så rundt 1999 skjedde det noe fint: RSS blei adoptert, først av Netscape, så av AOL og siden 2002 som en (mer eller mindre) åpen standard for å formatere utdrag eller innhold fra nettsider. Disse nyhetsstrømmene som de ble kalt, kunne man samle i RSS-lesere.

RSS-leser

Si at du har ti-tyve nettsteder du følger – nettsteder hvor du rett som det er finner gode og interessante artikler, eller annet moro du er opptatt av. Før RSS-leseren måtte du gjerne besøke hver enkelt side for å følge med på nye publiseringer. Ikke med RSS. I RSS-leseren dukker artiklene opp ettersom de blir tilgjengelig. Så nå, i stedet for å ha 10-12 faner åpne i det du går tråler gjennom bokmerkene dine på jakt etter den neste gode artikkelen, har du alt samlet i en strøm. Det er så vakkert i sin enkelhet at en opplevelse vil si og gi deg mer enn 1000 ord kan. (Prøv det!)

Du vil trenge:

Fortsett å lese «Hvorfor bruker ikke flere RSS?»

Mobilt bredbånd? Ja takk, gjerne! Det ville være på tida

Aftenposten viste i april 2018 hvordan norske mobilkunder får minst data for pengene i Norden. I de øvrige nordiske landene får kunden fri databruk for 300 kroner i måneden mens vi er på bjerget er heldige om vi får 10 GB for samme prisen. Både Forbrukerrådet og Konkurransetilsynet skal visstnok være misfornøyde med Telenors og Telias “tilbud”, men det virker som aktørene tviholder på at vi skal betale per GB data over mobilnettet, mens prisene over kobber og fiber styres av hastigheten på produktet.

Fortsett å lese «Mobilt bredbånd? Ja takk, gjerne! Det ville være på tida»

Surf sikrere med trygge passord

Det er blitt risikosport å surfe på nettet. Det er ikke uten grunn at Telenor har kommet opp med produktet Sikker ID (til kr 49,-/mnd) til hjelp mot svindel og identitetstyveri – 150.000 nordmenn rapporterte i 2017 å ha vært utsatt for identitetstyveri. ID-tyveri har ofte utgangspunkt i sosial manipulasjon eller nettfisking hvor brukernavn og passord til private kontoer kommer på avvei.

Passord

Aftenposten med flere medier slo i oktober opp artikler med overskrifter som “1,4 milliarder passord på avveie“, og selv om det viste seg å være gammelt nytt understreker det dessverre Aftenpostens overskrift på saken: “bytt passord som du bytter underbukser”.

Vi kan heldigvis gjennom relativt enkle grep sikre kontoene våre, Nasjonal sikkerhetsmyndighet gir eksempelvis følgende tips:

  • Bruk to-faktor autentisering der det tilbys
  • Bruk unike passord
  • Bruk passordhåndteringsprogrammer (-privat kan du også lage en passordliste med penn og papir, men beskytt dokumentet som et verdipapir)
  • Alltid bytt standardpassord på produktene du kjøper

Veldig mange av de store og seriøse aktørene på markedet tilbyder to-faktor autentisering og sikring av kontoene dine, vi kan nevne Google, Amazon, Apple, Dropbox, Twitter, JottaCloud, PayPal med mange flere.

Det finnes mange gode passordhvelv der ute, personlig har jeg god erfaring med Apples egen iCloud-nøkkelring, men også Agile Bits 1Password dersom du jobber på flere plattformer.

Fortsett å lese «Surf sikrere med trygge passord»

Banken er ikke viktig – kunden er

Fra et forbrukerperspektiv er bank dørgende kjedelig. Som forbruker og kunde jubler jeg ikke av begeistring av tanken på verken lån eller betalingsmidler. Som forbruker er jeg opptatt av om jeg kan få kjøpe boligen jeg har lyst på og at jeg får betalt for dagligvarene familien trenger og for øvrig at jeg enkelt og greitt kan få betalt mine regninger samtidig som jeg setter av en slant for framtida. For å klare alle disse tingene har jeg vært avhengig av produkter bankene har tilbudt.

Gjennom EUs betalingsdirektiv PSD2 må bankene åpne opp sin infrastruktur for andre aktører. Vil det gjøre banktjenester mer spennende? Enda viktigere: hvem kan best hjelpe meg med tanke på gi hver krone betydning? Er det bank eller FinTech som er den beste rådgiveren, eller den beste personlige treneren, for min privatøkonomi?

Fortsett å lese «Banken er ikke viktig – kunden er»

Smarthuset – hvor smart kan det norske hjemmet bli?

Smarthuset

Ikke kjempesmart. Ikke ennå. I denne artikkelen ser vi nærmere på smarthusteknologien som er tilgjengelig i Norge anno 2018. Det er fokus på HomeKit-kompatible enheter, men med en overordnet tilnærming til områdene som utgjør smarthuset, så som belysning, strømstyring, sikkerhet og overvåkning.

SMART BELYSNING

Men hvor smart kan belysning bli? Hva gjør det smart?

Pleier du å bråvåkne av vekkerklokka på mobiltelefonen? Sliter du noen ganger med å finne den raskt nok for å få slått av den fordømte alarmen før resten av familien våkner? Ikke med smart belysning. Med smartbelysning vil lysene gradvis skru opp styrken på soverommet slik at hormonet kortisol skilles ut og du våkner.

Har du det som husets natteravn slik at du tar en runde i huset for å slukke alle lys før du kryper under dyna? Ikke med smartbelysning. Et par minutter etter at du har fått lagt boka du leste på sengekanten på nattbordet slukkes alle lysene for deg.

Står enten du eller minstemann opp for å tisse i løpet av natta? Er småen engstelig for å tasse rundt i mørket eller snubler du i legoklossene på gulvet? Våkner dere akkurat litt for mye av å slå på lysene midt på natta? Ikke med smartbelysning. Ved bevegelse nattestid tennes lysene mellom soverom og badet akkurat nok til at småen klarer treffe med strålen i vannspeilet i stedet for på baderomsgulvet.

Er det trist å komme hjem til et mørkelagt hus en sein høstkveld? Hadde det vært koselig med varm og dempet belysning i sofakroken når dere sitter der med ullpleddet, den gode boka og noe leskende i glasset? Og hva med tryggheten i at lysene vil skru seg på om røykvarsleren skulle gå av om natten? Ja, ja og ja? Du får full pott med smartbelysning.

Fortsett å lese «Smarthuset – hvor smart kan det norske hjemmet bli?»