Den siste måneden har de gamle innleggene om turer i Søgne fått et kraftig oppsving i antall visninger. Kanskje har det sammenheng med det flotte været vi har hatt denne våren, eller kanskje er det som følge av koronaviruset. For mange av oss byr naturen på kjærkommen avkobling, og sollys, frisk luft og bevegelse er ikke mindre viktig nå.
De mest populære turmålene i Søgne, basert på det fåtall innlegg jeg har er:
Read more
En reiseskildring fra fem dager i Longyearbyen på Svalbard februar 2016. Et opphold helt uten kontakt med levende isbjørn, men dertil andre positive opplevelser.
(Trykk på bildet over for å gå til historien og bildene.)
Tekst og foto: André Berg
Jeg klarte (selvsagt) aldri alle de 30 turene som er gjengitt i Jostein Andreassens «Tretti turer i Søgne» (utgitt 1993) på et år slik som jeg hadde satt meg som mål. Men jeg har gjort en del av dem, og betraktninger finner du gjennom arkivet ved å følge stikkordene «turer«.
Som en følge av at flere av turene kun eksisterer for kjentfolk, går man av og til på en smell i form av å «gå seg bort». Det er et trist faktum at flere av de en gang flotte(?) stiene nå definitivt ikke lenger er i bruk av allmennheten. En del kan nok forklares med Søgne Kommunes liberale hytteutbyggingspolitikk som åpenbart har ført til et utall kreftsvulster i den skjønne Søgne naturen. En annen del forklares med at det samtidig finnes flere utrolig flotte og tilrettelagte områder.
En oversikt over mine (til nå) gjennomførte turer:
+ Amfenesvaren
+ Barlinddalen
+ Bygdeborgen på Villeheia
– Børøya med Okse (krever båt)
– Eidsveden
– Havås i Leireheia
– Helgøya, Ny Hellesund (krever båt)
– Helleren ved Inner-Kilen, Langenes
+ Hellersdalen (med Kongens hule)
+ Helleviga
– Kapelløya, Ny Hellesund (krever båt)
+ Kvernhusvannet
+ Lastadheia
+ Linnåsen
– Lundeelva (båttur)
+ Lundeheia
– Monsøya, Ny Hellesund (krever båt)
– Randsheia
+ Smørheia
– Songvår fyr (krever båt)
– Stokkelandsveden
+ Svensheia
+ «Søgne-slettan»
– Tag
– Tinghelleren på Kleppland
+ Tjomsevannet
– Torøya med gravrøysa (krever båt)
– Trysfjorden (båttur)
– Uvår (krever båt)
+ Årosveden
Nesten halvveis (-gjennomført 14, hvor 9 av de gjenstående krever båt og 7 dermed fortsatt er «lett» tilgjengelig).
Jeg tok meg en tur opp til Amfenesvarden i Søgne i dag. Det var en førstereise som jeg vil være bedre utrustet for neste gang.
Jeg fulgte som sedvanlig Jostein Andresen anvisninger fra boka «Tretti turer i Søgne«, og det gikk bra helt til stien delte seg i to, og jeg (mot bedre viten?) fulgte «the one less traveled by«.. -Et råd langs veien: er du på tur i ukjent landskap og du plutselig står ved et veiskille, ta den breideste veien. Muligen den bærer strakt i fortapelsen, men du ender samtidig ikke opp en plass hvor «no man has gone before» heller. Av og til finnes det trøst i felles skjebne.
Som kjent (eller hvertfall skrevet om her en titalls ganger) holder jeg på å gjøre meg kjent med de tretti turene beskrevet i boka av Jostein Andreassen.
I det jeg kjøpte meg mitt eksemplar fikk jeg opplyst av Pegasus (bokhandleren på Tangvall) at boka var ventet i nytt eksemplar til høsten. -Her forleden foreslo kona at jeg burde kontakte forfatter/utgiver å høre om det var tenkt på illustrasjoner i forbindelse med turene. Ho tenkte på min interesse for foto og det faktum at kameraet så og si alltid henger dinglende rundt halsen og at jeg har satt meg som mål å gjøre alle 30 før høsten.
Read more
Jeg satt og funderte på hvilken tur jeg skulle legge ut på i dag da kone og barn sa at de også ville være med. Vi flikka fram Midt-Agder Friluftsråds oversiktskart og boka «Tretti turer i Søgne» og lot valget stå mellom å besøke Torjusheia, Tjomsevannet eller Donevann. -Valget falt på Tjomsevannet.
Planen var å gå fra Søgne Gamle Prestegård, via Villeheia og Bygdeborgen, ned til Kjosetjønna med en avstikker til Barlinddalen for å avslutte runden med å gå på nordsida av vannet.
Vi gikk på samme problem som sist, nemlig at turen og stiene ikke lengre er like godt vedlikeholdt/brukt. -Vi kom oss til slutt opp på toppen av Villeheia og avrundet med en liten sløyfe i nord-østre del av vannet før regnet innhentet oss.
Jeg sitter nå med en iskald Brice; årets leskedrikk (som består av en del Bris med lime smak og to deler juice, fortrinnsvis Coop Ananas Juice (som er bedre enn Meierienes)) og skriver på en oppsummering av de siste dagers hendelser.
Sykkeltur til Lindåsen – 04.06.08
For bare en liten time siden snublet jeg inn døra etter en sykkeltur til Lindåsen. Det vil si, delvis sykkeltur og delvis gåtur. Det som begynner som sykkel/traktorvei (avhengig av retning) slutter som en god, gammeldags skogssti uegnet for moderne framkostmidler som sykler. Men desto mer stas var det forsåvidt å komme til topps, bortsett fra at selve utsikten ikke var så spektakulær som den gjerne kunne vært. Selve Lindåsen var nemlig dekket av furuer som langt på vei stod og skjermet for en del av en ellers fantastisk utsikt.
Utforskinga av Søgne fortsetter, og i dag tok jeg med meg barn og frue til Roligheda. Jeg har vært der ei gang før, men gikk da inn fra østre enden av vannet. I dag gikk vi inn fra Berge i vestre ende.
Turen går i sin helhet på traktorvei langs jorder hvor sauer beiter, og gjennom skog hvor fugler kvitrer.
Tittelen kunne like gjerne vært «Lundeheia», «Utsikt over Søgne», «Tur i Lundeheia» eller noe annet liknende. Men flere ting slo meg da vi var på tur i nettopp Lundeheia.
Du skal ikke ha beveget deg mye i Søgne og omegn før du skjønner at Søgne ikke er for fattigfolk. Ta deg en tur utover Langenes, mot Høllen eller et uttall andre kystnære strøk og andre boligområder (eller innom Finn.no) og du skjønner snart at verken hus eller eiendom tilhører nedre prissegment. Flere plasser vil du til og med finne private veibommer og store inngjerdinger bare et lite hakk unna patruljerende vaktbikkjer og skarpladde våpen. Noen av de mest bevokta stedene kan sågar være hytter(!).
Read more
Jeg hadde hørt at en tur rundt Donevann skulle være fint. Så i går pakket jeg sekken og la avsted. Jeg er selvsagt ikke kjent i Søgne ennå, men forhørte meg med Midt-Agder Friluftsråds kart og var rimelig trygg på hvor jeg kunne sette fra meg bilen osv. Men, og dette har jeg merket meg med flere anledninger allerede, Søgne Kommune er ikke all verdens flink til å merke områder, stier, parkering eller noe som helst for den offentlige allmenhet. Det er flust med «privat vei», «privat parkering», bommer og all verdens andre ting som peker på det motsatte, at privatråderetten, selv i «utmark» og kystsoner er rimelig sterk.
Vel, jeg fant meg som sagt parkering på et område jeg bare kunne anta var for allmenheten, selv om sådan ikke var gitt tegn om, med unntak av et par skilt som sa «camping forbudt». -Greitt det, jeg skulle jo ikke akkurat sove der.